Kronikk

Blogg-oppvask

Dere kaller det en bloggkrangel. Jeg kaller det en etterlengta oppvask.

Malin Nesvoll Vangsnes

Jeg tenker å gjøre det innenfra og trekker meg derfor ikke som finalist i Vixen Influencer Awards. I stedet skal jeg møte opp på søndag og sørge for å representere den delen av influenceruniverset som ikke er farga rosa, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Simon Klovning

Jeg har de siste ukene sittet på sidelinja og fulgt med på dramatikken som har utspunnet seg i forkant av Vixen Influencer Awards.

Det har vært en interessant debatt å følge, ja, for influencere kan også være mennesker som bryr seg om andre ting enn haircarepiller og Botox. Jeg for eksempel, er veldig interessert i barn og unges digitale verden, som også denne debatten toucher innpå.

Uklar debatt

For hva handler denne debatten egentlig om? At juryen i Vixen gjorde en slett jobb ved å ikke gjøre en grundig sjekk av finalistene de nominerte? Som endte med at tre deltakere ble diska for dårlig annonsemerking i kanalene sine, for så å trekke tilbake diskvalifikasjonene.

Å trekke seg kan være en god måte å få understreket et viktig poeng

Det viste seg nemlig at flere, nesten alle de nominerte, har merka feil i sine kanaler tilbake i tid, inkludert meg sjæl, som for øvrig ikke fikk noen represalier.

Eller handler debatten om alle de «tankeløse» influencerne som ikke har annet å komme med enn halvhjerta forsøk på å snakke om viktige temaer som psykisk helse?

For meg ligner dette mer på et sammensurium av mange ulike utfordringer influencer-bransjen står overfor, som egentlig burde vært oppe til diskusjon for mange år siden.

Bloggpris, nei takk!

– Jeg føler meg angrepet og fratatt retten til å mene

Influencer-bransjen

Sjæl er jeg utdanna innen media og har kanskje over gjennomsnittet interesse for teorien bak mediefaget, da også influencer-delen av det. Det var akkurat derfor jeg valgte å bli influencer. Ikke for å få gratis tur til Ibiza, men for å være en motvekt, skape mangfold og for å være med og forme bransjen til det bedre.

Jeg synes vi skal huske på at influencer-bransjen er en relativt ny bransje. Og da må man nesten regne med at det oppstår noen barnesykdommer underveis. På den andre siden mener jeg at barnesykdommene har fått herje for lenge.

Blogging som levebrød har allerede eksistert i over et tiår her til lands, men det var først i mai i fjor at Medietilsynet/Forbrukertilsynet fikk på plass de første retningslinjene for annonsemerking av betalte og sponsede innlegg.

Inntil da har det vært som å navigere seg gjennom en jungel uten kart og kompass. Og apropos sponsede innlegg: Bli med inn i minefeltet! La oss ta merking av innlegg først.

Her mener jeg at influencere har et stort ansvar for å sørge for at det de legger ut, er merka riktig. Det er en av arbeidsoppgavene som inngår i jobben.

Sjæl er jeg for en transparent kommunikasjon med følgerne mine. Jeg er ikke keen på å lure en 16 år gammel jente til å kjøpe tannbleiking, et samarbeid jeg for øvrig ikke ville inngått i utgangspunktet.

Jeg vil ikke oppmuntre mine fremtidige kids til å gå inn i denne bransjen.

Jeg ønsker heller å inngå samarbeid med aktører som støtter mine holdninger og verdier. Slik kan jeg skape innhold, betalt eller ikke, som underbygger mitt budskap, og som jeg kan dele i mine kanaler med samvittigheten i behold.

Lønnsom business

Samtidig er det viktig å nevne at det må være rom for feil. Folk er nådeløse. Ja, det er jenta eller gutten på 15 år som selv velger å bli en del av influenceruniverset, enten om motivasjonen er å utgjøre en forskjell eller om de bare har lyst på en gratis lipgloss.

Sistnevnte trur jeg dessverre er motivasjonen til mange av de unge i dag som drømmer om å tre inn i denne lukrative bransjen. Og når jeg er inne på lukrativ: De som har et særlig ansvar for å nettopp gi disse lett påvirkelige kidsa en stemme og en enorm makt, er annonsørene.

Når man sponser unge mennesker og gir dem en stemme, har man også et ansvar. Jeg er 28 år og ringer fremdeles faren min daglig for å få hjelp i kontraktsforhandlinger. Det kan være store aktører som bare er keen på å, unnskyld uttrykket, rævkjøre meg uansett.

Den delen av bransjen trenger også litt oppdragelse, men det er en annen diskusjon. I likhet med aktørene har også Vixen et ansvar her.

Ved å dele ut utmerkelser er de med på å gi influencere enda mere lyd i monitoren. Da må de også sørge for sjekke de nominerte grundig, og undersøke at arbeidet deres står i tråd med prisutdelingens kriterier, bransjens retningslinjer og sunn fornuft.

Foreldre må følge med

Og så var det skoleverket og foreldre. De har også et ansvar, særlig foreldre med influencer-kids. Sjæl er jeg ikke frista til å oppmuntre mine fremtidige kids til å gå inn i denne bransjen, ikke sånn som den er nå.

Men også alle andre foreldre, som har barn som bruker internett, aka ALLE foreldre, må investere tid til å sette seg inn i internett. Det er ikke som om internett forsvinner med det første. Og det er da vi kommer inn på det jeg nevnte innledningsvis, barn og unges digitale verden.

Bli med inn i minefeltet! La oss ta merking av innlegg først.

For det finnes altfor mange voksne som dumper en Iphone i fanget på kidden sin, tar på seg skylappene og lar barnet leve store deler av sitt sosiale liv uten tilsyn. En vanlig unnskyldning er; «Jeg er så gammel jeg vettu, så jeg skjønner meg ikke på det der internett-greine uansett».

Vel newsflash til dere det angår; FN og Unicef la for ei lita stund siden fram en rapport som viste noen veldig interessante forskningsresultater om unge menneskers liv på internett.

Det viser seg nemlig, at generasjon URL, i ulikhet med dere som vokste opp med brev i posten og meg med Nokia 3210, så skiller ikke den nye generasjonen unge mellom livet i URL og IRL. Altså deres sosiale liv på internett har like stor, om ikke enda større betydning i deres liv, enn «virkeligheten». Nå diskuteres det faktisk om internett bør være en menneskerett.

For det å være offline i 2018 kan skape en enorm belastning og utenforskap, for dem som ikke har tilgang. Så kan vi ikke bare ta en skikkelig sjau a? Få rydda opp i hele denne premature bransjen?

Endringer innenfra

Jeg tenker å gjøre det innenfra og trekker meg derfor ikke som finalist i Vixen Influencer Awards. I stedet skal jeg møte opp på søndag og sørge for å representere den delen av influenceruniverset som ikke er farga rosa.

Å trekke seg kan være en god måte å få understreket et viktig poeng. Kritikken rettet mot influencere, bransjen i sin helhet og Vixen. Kritikken er på mange måter berettiget og jeg respekterer de som har trukket seg.

Men min strategi, som ikke trenger å være noe dårligere, er å ikke avskrive meg fra bransjen, men heller bli igjen og fortsette mitt mission ved å være en motvekt. Fortsette å inspirere og være med og bidra til at influencerbransjen forhåpentligvis blir en legitim bransje.

Jeg håper flere vil joine meg i det.

Følg debatten på Facebook og Twitter