Replikk

Bærekraft krever olje

Hvis Norge stenger oljekranen, blir det vanskeligere for fattige land å nå bærekraftsmålene.

Offisiell åpning av Johan Sverdup.

Hvis Norge avvikler oljenæringen blir Russland og Saudi-Arabia rikere, mens utviklingen i fattigere land bremses opp, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra den offisielle åpningen av oljefeltet Johan Sverdrup.

Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

I en kronikk i NRK Ytring torsdag 8. juli finner Beate Kristine Sjåfjell og Marianne Therese Smogeli Holter det paradoksalt at regjeringen sier den er opptatt av bærekraft, samtidig som den ikke vil avvikle oljenæringen.

Begrepet «bærekraft» rommer mye forskjellig. En praktisk tilnærming til begrepet, som også Sjåfjell og Holter er innom, er FNs 17 bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015.

Disse 17 målene dekker mange menneskelige behov og ønsker. Det første målet er å utrydde fattigdom. Det andre er å utrydde sult. Andre materielle mål følger på rekke og rad – tilby utdanning og helsetjenester til alle, skape flere industriarbeidsplasser, skaffe rent vann til alle og bygge flere veier.

Disse målene krever energi. Energi til å drive landbruksmaskiner og produsere kunstgjødsel. Energi til å bygge vann- og avløpsanlegg. Energi til å bygge infrastruktur og boliger. Og energi til å drive industrien.

Bærekraftsmål nummer 7 er rett og slett billig og ren energi til alle.

Fossile kilder har noen fysiske egenskaper som gjør dem suverene. De er billige å utvinne. De kan lagres og transporteres, og dermed brukes når man har bruk for energien. Og så er de veldig energirike.

En elbil kan kjøre anslagsvis 500 kilomener med et batteri som veier 600 kilo. Hadde man fylt en bensinbil med 600 kilo bensin, kunne man kjørt 10.000 kilometer. Altså 20 ganger så langt.

Fornybare energikilder har vunnet frem de siste årene, blant annet på grunn av klimapolitikk som har innført avgifter på klimautslipp og subsidiert sol- og vindkraft. Likevel utgjør fossile kilder fremdeles mellom 80 og 90 prosent av totalt energiforbruk.

Klimautfordringen er velkjent, og adresseres i bærekraftsmål nummer 13. Norge har i mange år hatt klimaavgifter på utslipp fra blant annet oljeproduksjon og fossilbiler. Disse avgiftene gjør at vi bruker mindre fossil energi enn vi ellers ville gjort, og fører til lavere lønnsomhet og dermed mindre produksjon i norsk oljesektor.

Sjåfjell og Holter tar imidlertid til orde for langt sterkere lut – at norske myndigheter skal avvikle norsk oljesektor, selv om den er lønnsom. Lønnsomheten reflekterer høy og økende etterspørsel, som igjen særlig skyldes at verdens fattige land også vil nå bærekraftsmålene.

Disse målene krever energi.

Siden 2010 har oljeforbruket i rike land som Norge, Storbritannia og USA falt. Samtidig har Vietnam økt sitt oljeforbruk med 50 prosent, og Bangladesh har fordoblet sitt.

En avvikling av lønnsom norsk oljeproduksjon vil føre til at det blir mindre olje i markedet. Med mindre olje tilgjengelig vil oljeprisen stige. Det gjør det vanskeligere for Bangladesh og andre fattige land å utrydde sult og fattigdom, og tilby sine innbyggere rent vann, energi og industriarbeidsplasser. Samtidig blir andre oljeeksportører, som Russland og Saudi-Arabia, rikere.

Man skal operere med en spesiell definisjon for å kalle dette for «bærekraftig».

Følg debatten: