Analyse

Går mot tidenes dårligste kommunevalg for Ap – Sp og MDG valgvinnere

Arbeiderpartiets valgkamp har ikke virket. Ikke denne gangen heller. Sp, MDG og bommotstanderne er de eneste som kan glede seg til valgvaken.

støre vandrehall

Jonas Gahr Støre kan lede Ap til sitt aller dårligste kommunevalgresultat noen sinne.

Foto: Berit Roald / Berit Roald

Kommunebarometeret Norstat har laget for NRK og Aftenposten når valgkampen går mot slutten, er dyster lesning for Ap.

Det er flere store og sikre utslag enn hva som er vanlig, sammenlignet med augustmålingen.

Ap (-5,0), Høyre (-4,6) og FNB (-2,4) går tilbake.

Venstre (+3,1), MDG (+3,0), Sp (+3,0) går frem.

Alle disse fem endringene er større enn respektive partiers feilmarginer.

Sammenligner man med Pollofpolls ukesnitt, er denne målingens største avvik at MDG og Venstre gjør det bedre enn snittet, mens Ap og Høyre ligger lavere i denne enkeltmålingen enn på snittet av målingene den siste tiden.

Valgvinnere og tapere

De store tallene er at både Ap (-10,7 fra 2015) og de fire regjeringspartiene blir valgtapere, sammenlignet med for fire år siden.

Senterpartiet (+6,7 fra 2015) og MDG (+5,8 fra 2015) blir i tall de store valgvinnerne.

FNB og andre bomlister kan også glede seg til en valgnatt hvor de vil komme inn i flere viktige kommunestyrer og potensielt ha betydelig vippemakt og/eller gjøre det krevende å danne styringsdyktige flertall.

For KrF og Venstre er nedgangen fra 2015 mindre på denne målingen, enn det tidligere har sett ut til i valgkampen. Ingen av de to partiene har særlig mange ordførere å kjempe for.

Det viktigste for dem er å sikre representasjon i nok kommunestyrer landet over til å fortsatt være representert over hele landet. I byene står det for dem om å beholde noen viktige heltidsposisjoner. Begge deler er i seg selv viktigere enn den nasjonale oppslutningen isolert, selv om dette henger sammen.

Høyre ligger an til å gå tilbake i oppslutning fra det de hadde for fire år siden, men det som nok er mest bittert for statsministerens parti, er at det synes hardt å vinne tilbake de viktigste storbyene.

Frp ligger an til å gjøre et av sine dårligste kommunevalg, og sliter med å overbevise egne velgere fra fire år siden.

Les detaljer om ditt parti under grafen.

Nasjonalt kommunebarometer for september

Periode 27/8–2/9. 725 intervjuer. Feilmarginer fra 0,8–3 pp.
AP
22,3 %
−5,0
H
18,4 %
−4,6
SP
15,2 %
+3,0
MDG
10,0 %
+3,0
FRP
7,3 %
+0,5
SV
6,4 %
+0,3
V
5,4 %
+3,1
Andre
4,8 %
+1,3
KRF
4,6 %
+0,3
R
4,3 %
+0,5
FNB
1,3 %
−2,4
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten. Tallene er sammenliknet med kommunebarometeret for august.

Arbeiderpartiet

  • Har aldri fått et nasjonalt kommunevalgresultat under 25 prosent, i denne målingen ligger de an til å få 22,3 prosent, på snittet 24,5 prosent.
  • Aps valgkamp har ikke virket, når man ser august- og septembermålingen i sammenheng. Ikke bare går partiet tilbake. I tillegg er det flere velgere som nå sitter på gjerdet, og færre lojale velgere fra sist valg, enn det var for en måned siden. Hele poenget med en valgkamp er å overbevise, og dem som stemte på partiet for fire år siden bør være de enkleste å overbevise.
  • Ap har en samlet negativ lekkasje til Sp på 82.000 velgere og MDG på 60.000 velgere.
  • Ap mister velgere samlet til Høyre, men henter fra Frp. Totalt sett er da Ap i pluss med kun 1.000 velgere fra de to store regjeringspartiene.

Høyre

  • Høyre vektes under 20, noe som er lavere enn så langt i år og lavere enn på snittet av målingene.
  • Partiet mister flere velgere enn tidligere til Sp. 47.000 av Høyrevelgerne i 2015, ville nå stemt Senterpartiet. Det er vesentlig høyre enn hva som er målt tidligere i år.
  • Høyre har lavere andel usikre velgere, men også lavere andel lojale velgere enn tidligere i år.

Senterpartiet

  • Septembermålingen er Sps beste i år.
  • Sps beste kommunestyrevalg noensinne var i 1995, da partiet fikk 11,6 prosent. Nivået nå er bedre enn den gang både på denne målingen og snittet, nesten på høyde med stortingsvalget i 1993 da Sp fikk 16,7 prosent året før EU-avstemningen.
  • Sp har styrket sin lojalitet og fått velgerne ned fra gjerdet i løpet av valgkampen. I tillegg har partiet økt andelen Ap- og MDG- og Høyre-velgere som stemmer på dem.
  • Sp henter velgere fra alle parti, bortsett fra SV og MDG.

MDG

  • MDGs samlet sett tilsig av velgere, særlig fra Ap (60.000), Venstre (35.000) og velgere som av ulike grunner ikke stemte i 2015 (101.000), gjør at partiet vokser på tross av at lojaliteten ikke øker vesentlig.
  • MDGs lojalitet på 61 prosent er likevel over snittet på Norstat-målingene for NRK/Aftenposten så langt i år.
  • MDG har for vane å falle i oppslutning inn mot valget, en rekordsterk måling helt på slutten av valgkampen er godt for partiet, men det utgjør fortsatt en mulig fare at andelen velgere som sier de skal stemme MDG, til syvende og sist ikke avgir stemme. Dermed trenger ikke valgresultatet bli tosifret.

Frp

  • Frps to forrige kommunevalg under 10 prosents oppslutning, var i 2015 (9,5 prosent) som regjeringsparti og i 1991 (6,5 prosent). På alle åtte målinger for NRK/Aftenposten har Norstat målt Frp til under 10 prosent.
  • Frps lojalitet har så å si ikke styrket seg siste tre måneder, og er på rett over 50 prosent. Nær halvparten av 2015-velgerne vil ikke gjenta partivalget sitt nå.
  • Frp mister velgere til Andre partier/FNB, Høyre og Senterpartiet.

SV

  • SVs valgkamp har virket, partiet øker lojaliteten og får velgere ned fra gjerdet.
  • Partiet fremstår fullmobilisert med kun 5 prosent av 15-velgerne på gjerdet når de måles til 6,4 prosent som er nest beste så langt i år.

Venstre

  • Venstre går signifikant frem med over 3 prosentpoeng, til et nivå over 2 prosentpoeng over snittet av målingene.
  • Venstre sliter fortsatt med svært lav lojalitet og økende lekkasje til MDG (27 prosent av 15-velgerne ville stemt MDG).
  • Venstre har vært ekstra eksponert under bompengeforhandlingene internt i regjeringen, noe som kan forklare en fremgang.
  • I bakgrunnstallene er det vanskelig å finne klare holdepunkter som underbygger en så vidt stor fremgang i oppslutningen.
  • Tar man høyde for feilmarginene, er Venstres nivå mellom 3,6 prosent og 7,1 prosent.

KrF

  • KrF får sin høyeste oppslutning siden april, men har aldri hatt et kommunevalgresultat under 5 prosent, etter andre verdenskrig, den perioden partiet har vært nasjonalt.
  • KrF har en lojalitet på 70 prosent, riktignok fra et lavt nivå, og er åpenbart nede på grunnfjellet.
  • KrF mister velgere til Sp og MDG, på denne målingen ikke til Ap eller Høyre.

Rødt

  • Med 4,3 prosents oppslutning tangerer Rødt sitt nest beste nivå i år.
  • Rødt har ikke hatt kommunevalgresultat over 4 prosent, og vokser nå også utenfor de store byene. Hvor partiet søker makt og om det er i form av posisjoner eller påvirkning ved å utgjøre styringsgrunnlag, er kanskje vel så spennende som det nasjonale resultatet.
  • Rødt kan bli større enn Frp i en rekke av de største byene.

FNB

  • FNB er kun målt i juni og august, og fortsetter en fallende trend fra juni-nivået på 4,8 prosent til 1,3 prosent på denne målingen.
  • Det er likevel resultatet i enkeltkommuner som er det interessante, mer enn et nasjonalt nivå.

Om vekting og råtall

Norstat vekter mot forrige kommunevalg, i 2015, mens flere andre byråer vekter mot forrige valg, altså stortingsvalget i 2017. Begge deler har sine fordeler og ulemper, og blant statistikere og forskere argumenteres det for begge syn.

Samtidig er det slik at for partier i sterk, sammenhengende vekst eller nedgang, er det oftest mest presist å vekte mot sist gjennomførte valg, ikke siste sammenlignbare valg.

Denne vektingen har tidligere gjort at Ap har ligget over 25 prosent hver måned i våre kommunevalgsmålinger, denne måneden ligger de under 25, som er mer i tråd med flere andre målinger, og ventelig også valgresultatet. Men 22,3 er også lavere enn gjennomsnittet for tiden.

Det er verdt å legge merke til at Ap ligger enda lavere i Norstats råtall, kun 20,2 prosent har svart Ap når Norstat har spurt. Ap og Frp vektes noe opp (fra 6,1 til 7,3), mens Sp (fra 17,2 til 15,2) og Høyre vektes noe ned (fra 20,3 til 18,4).

Dette vil si at råtallene viser et Høyre marginalt høyere enn Ap. Skulle det bli valgresultatet er det for aller første gang så langt tilbake vi har nasjonale kommunevalgstall.

Råtall, vil si andelen som har svart Ap når Norstat har ringt. De må brukes med varsomhet. Råtall kan like gjerne påvise skjevheter i utvalget, men i enkelte tilfeller dessuten predikere trender som statistisk justeres bort.