Hopp til innhold
Analyse

Noen få hundre stemmer kan avgjøre på sperregrensa

Kampen om regjeringsmakt mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre virker så avklart at til og med den sindige valgforskeren Johannes Bergh anser det som usannsynlig at Solberg fortsetter etter valget. Nå handler alt om sperregrensa, hvor noen få stemmer kan avgjøre.

Audun Lysbakken, Erna Solberg, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes under fredagens partilederdebatt i Bodø.

Ifølge meningsmålingene må Erna Solberg spasere ut av regjeringskontorene. For de mindre partiene, deriblant Une Bastholms MDG og Bjørnar Moxnes' Rødt, står det fortsatt mye på spill.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I fredagens runde om en ny regjering fikk vi som ventet ingen avklarende svar om plan B eller C fra Arbeiderpartiet. Heller ikke fra SV og Senterpartiet, for øvrig. Den virkelige thrilleren i innspurten handler jo nettopp om de tre tidligere rødgrønne kameratene får minimum 85 mandater og dermed flertall i Stortinget.

Skjer ikke det åpner det seg en lang rekke samarbeidsalternativer Jonas Gahr Støre ikke vil snakke om.

«Har ikke tenkt å måtte det,» var svaret til Støre om hva han ville gjøre dersom han må gjøre avtaler med Rødt for å få flertall.

Sperregrensa avgjør

Flere av de siste meningsmålingene (det blir mye prat om meningsmålinger, beklager det) gir alle fire småpartier oppslutning over sperregrensa på fire prosent. Ulike beregninger viser at dersom ett eller i det minste to av disse fire faller under, vil Jonas få sine 85 mandater rødgrønt.

Dermed avgjøres langt på vei spørsmålet om et rødgrønt flertall av Ap/Sp/SV av nettopp sperregrensa.

På et seminar fredag morgen der de ulike meningsmålingsinstituttene oppsummerte de siste tallene var det, riktignok med nyanser, stor spenning om alle, men kanskje særlig MDG og KrF, kan komme til å falle under streken i den siste innspurten.

Byråene viste til at bortsett fra KrF, som mobiliserer i bibelbeltet (stort sett), dominerer storbyvelgere for de tre andre (Venstre 60, Rødt 49 og MDG 55 prosent av deres velgere). Det tilsier at det ikke skal mye til av bevegelser, før bildet endrer seg.

Dette vet partiene meget godt og alle mobilserer for full kraft helt fram til valgdagen i de store byene. Det kan stå om noen få hundre stemmer.

Vi har alle vært der. Latet som om vi vet hvordan sperregrensen spiller inn på et valgresultat. Foran årets stortingsvalg er sperregrensen ekstra viktig, mange av småpartiene ligger an til å komme over fire prosent - og hei, da kan denne videoen kanskje være til hjelp. For deg.

Politisk avstand

Selv om det ikke kom avklaringer, betyr ikke det at debatten var uinteressant. Audun Lysbakken, som i utgangspunktet appellerte til sine rødgrønne kamerater om å slutte med politisk spill og heller utnytte makten et nytt flertall gir, kom i neste innlegg med et knallhardt angrep på en eventuell Ap/Sp-regjering, fordi den i sak etter sak kan søke flertall med borgerlige partier i Stortinget.

På den andre siden markerte Trygve Slagsvold Vedum avstand til MDG og SV, og Arbeiderpartiet avviste kategorisk invitasjoner om redusert oljeleting fra MDG.

Oppsummeringen om dette temaet, er dermed den selvfølgelige at årsaken til den uklare situasjonen handler om stor politisk avstand . Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre risikerer å måtte innta den samme meglerollen mellom ytterpunkter i sin «allianse», som den Erna Solberg har praktisert de siste fire årene på borgerlig side.

Støre vil gjøre alt han kan for å unngå at dette blir den nye normalen .

Hans underliggende budskap var derfor det samme som har dominert i de siste debattene – vil du ha politisk endring er det behov for en sterk regjering: «Gi Arbeiderpartiet større muskler og spre ikke stemmene på de mange små.»

Vante skillelinjer om skole og skatt

De to andre viktige delene av debatten, om skatt og skole, avdekket klassiske og kjente skillelinjer mellom venstre- og høyresiden. Partiene på venstresiden står samlet bak analysen om at kampen mot ulikhet krever hardere beskatning av de rikeste og mest formuende. Om enn med en stor intern forskjell i graden av skjerpelser, med Ap og Sp som de moderate.

For Høyre er utdanning svaret på kampen mot ulikhet, i en argumentasjonskjede der økt kompetanse ,inkludering og deltakelse i arbeidslivet gir suksess i kampen mot utenforskap og ulikhet.

Argumentasjonen fra de rødgrønne partiene om en snuoperasjon i utdanningspolitikken, vekk fra testregimer og krafttak for å skape et bedre læringsklima i klasserommet skaper forventninger – og fallhøyde – for en ny regjering.

Nord-Norge-bane og vage løfter

Frykten for å miste velgere i Nord-Norge har tvunget de fleste partiene til å åpne for Nord-Norge-banen. Denne frykten var også påtakelig i kveldens partilederdebatt.

De store partiene Høyre og Arbeiderpartiet argumenterer for grundige utredninger, mens de andre i ulik grad allerede har konkludert. Her var faktisk KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad den mest edruelige da han advarte de andre partiene mot å kaste blår i øynene på velgerne:

«Dere har ikke prioritert Nord-Norge-banen i nasjonal transportplan for de neste 12 årene.»

De store dominerer

Partilederdebatter av denne typen med mange partier og varierte temaer er et krevende format for de mindre partiene, som ofte har eierskap til en eller to enkeltsaker. I den forstand var fredagens debatt god ut fra de rammene konseptet tillater.

Samtidig viser de omdiskuterte terningkastene etterpå at de store dominerer bildet .

Årsaken er en kombinasjon av større bredde i politikken, erfaring og tyngde. De mindre partiene må utnytte muligheten til å smette inn med sine mobiliseringssaker når sjansen er der.

De fire sperregrensepartiene gjorde alle gode og tildels vellykkede innspill, men skal de greie den aller siste mobiliseringen må de holde ut på oppløpssida til valglokalene stenger.