Kontorrobotene tar over

– Jobben er å sjekke om det er riktig i begge systemene. Det er masse tall og ting som må sjekkes, forklarer førstekonsulent Ivo Indjov.

Til nå har Ivo og de nærmeste kollegene på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) hatt som oppgave å overføre informasjon fra et datasystem til et annet. Det er klipp og lim. Men nå tar en robot over jobben. Den er allerede på plass, men skal testes først og etter planen være klar til bruk i desember. Ivo syns det er fint at maskinen tar over arbeidsoppgavene deres.

– Ja, vi gleder oss til det. Det er mange av oppgavene som vi utfører nå som er tidkrevende og kanskje litt kjedelig. Det ansvaret skal ligge hos roboten.

Direktoratet for økonomistyring jobber med å betale lønn og regninger for de fleste av de statlige virksomhetene. De jobber med tall som skal flyttes riktig. Det er en regelstyrt jobb der et menneske ofte bare er et forstyrrende mellomledd.

– Det er ganske mange feil vi mennesker gjør, som denne teknologien ikke gjør. Den gjør ikke tastefeil, forklarer Øystein Børmer, som er direktør i DFØ.

Robot erstatter menneske

Øystein Børmer viser oss en prototype av roboten. Det er ikke en fysisk robot, men en programvarerobot inne på pcen.

Den får informasjon til å flyte mellom forskjellige datasystemer som tidligere ikke har kunnet snakke sammen uten et menneske i mellom. Den jobber raskere enn oss, men kanskje ikke så raskt som man skulle tro.

– Teknologien jobber tre til fire ganger raskere enn et menneske. Det er ikke oppsiktsvekkende raskt. Denne roboten må fortsatt vente på at programmer åpnes og det tar tid på å logge seg inn. Men den gjør det hele tiden, kontinuerlig, uten pauser og døgnet rundt, sier Øystein.

Roboten tar heller ikke ferier og blir ikke syk som oss mennesker. Og det beste av alt for arbeidsgiveren er at den på sikt nesten ikke koster noenting i forhold til å lønne et menneske for å gjøre samme jobben. Likevel er ikke Ivo redd for at introduksjonen av kontorroboten betyr slutten for jobben hans.

– Nei, jeg ser ikke det på den måten. Det er masse andre oppgaver som kan gjøres eller forbedres. Det som ikke krever menneskeskjønn kan gjøres av roboten, sier Ivo.

Finner på noe annet

Sjefen hans bedyrer at DFØ har gjøremål til de som nå mister arbeidsoppgaver. Han mener det er plenty av jobb til mennesker selv om robotene overtar mange av dagens gjøremål.

– Det er ikke slik at det fins en fast mengde oppgaver som skal gjøres, og når det blir gjort av roboter, så blir vi arbeidsledige. Jeg er ikke tilhenger av den teorien. Vi må heller fokusere på at vi kan gjøre mer enn før, og da må folk skifte oppgaver og få seg ny kompetanse, sier Øystein Børmer.

Det er ikke første gang Direktoratet for økonomistyring effektiviserer driften sin. De har allerede kvittet seg med småkontorene sine og slanket staben med en tredjedel. Det siste lokalkontoret ligger på Hamar og legges ned til neste år. Her jobbet inntil nylig 17 ansatte med å åpne, skanne og kontrollere papirfakturaer.

Maskinene har snart tatt over hele den gamle manuelle oppgaven med å ta imot regninger, føre dem inn i regnskapet og betale dem. DFØ ønsker å strømlinjeforme organisasjonen, og de ansatte på Hamar får valget mellom å flytte til Trondheim eller si opp frivillig. Nesten alle sier opp.

– Det er litt rart, men det er naturlig. Maskiner overtar og effektiviserer prosesser, sier Marianne Knutsen Almås, koordinator i regnskapsavdelingen på Hamar.

– Det går ut over deg da.

– Ja, jeg får finne noe annet da, sier hun og ler.

Sjefen i DFØ mener det ikke er riktig å la folk beholde jobber selv om de trives med de oppgavene som maskinene nå tar over. Han mener de som ikke har riktig type kompetanse til å kunne gjøre nye oppgaver hos direktoratet, bør brukes andre steder i samfunnet.

– Hvis den arbeidskraften som jobber i DFØ kan brukes på andre områder fordi vi har effektivisert og automatisert hos oss, gir det samfunnsgevinster. Og de bør vi jakte på, sier Børmer.

Lite behov for arbeid

Folk som jobber med lønn og regnskap er bare én gruppe kontorarbeidere som er i ferd med å miste arbeidsoppgaver til roboter.

Mens antall journalister stuper, øker antall roboter som skriver artikler raskere og mer presist. Foreløpig brukes de til sport-, økonomi- eller politikknyheter som handler om tall.

En annen yrkesgruppe som kan erstattes, er eiendomsmeglerne. Et norsk selskap hevder de har programmert hjernen til eiendomsmeglerne som gjør meglerne overflødig og eiendomsmeglerforbundet forsøker nå å stanse dem.

Mange jurister har rutinepregede oppgaver, eller oppgaver som krever oversikt over store mengder informasjon. Det er robotene flinkere til enn oss mennesker. Det samme gjelder leger. Selv ingeniører står i stor fare for å miste arbeidsoppgaver til robotene de nærmeste 20 årene.

Ikke alle som jobber innenfor hver yrkesgruppe vil forsvinne over natta, men frykten er stor for at mange jobber blir borte raskt.

– Hvis den nåværene utviklingen fortsetter vil det bli veldig lite behov for arbeidskraft, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved UiO.

– Hva vi vil være villig for å betale et menneske for å gjøre i fremtiden, er personlige tjenester der du opplever å bli sett, og der du bygger relasjoner til et annet ekte menneske, sier sosialantropologen.

Sløsing med mennesker

Men også relasjoner kan simuleres. Flere robotteknologier kjemper om å skape bånd til mennesker, blant annet Mirosofts Cortana, Apples Siri og Amazons Alexa. Kundeserviceroboten Amelia til IPSoft er trent til å kjenne igjen menneskers følelser og svare empatisk tilbake, tilsynelatende empatisk i hvert fall.

– Jeg tror roboter alltid vil være litt annerledes enn oss mennesker. Jeg tror vi vil merke forskjell, men vi skal ikke utelukke at maskinene blir veldig lik oss, sier Hylland Eriksen.

Sosialantropologen mener det er lett å tenke at maskiner gjerne kan erstatte andres jobber, men ikke sin egen.

– Mange vil bare avfeie problemstillingen og si "den maskinen vil ingen klare å finne opp". Det er mulig at en datamaskin kan lære opp folk i sosialantropologi. Hva vil jeg gjøre da? Da ville jeg dratt til en sydhavsøy og gjort et langt feltarbeid blant andre mennesker. Prøve å gjøre noe maskinen ikke er i stand til. Glede meg over solen som går ned. Det tror jeg ikke maskinen er i stand til, sier han og smiler.

– Det er sløsing å la mennesker fortsette å med å jobbe med oppgaver som maskinene kan gjøre mer effektvt. Da kan vi sette menneskene til å løse andre oppgaver som er enda viktigere for andre mennesker å få løst, sier Øystein Børmer i DFØ.

• Ikke alle er enige i at vi trenger å sette mennesker til å gjøre nye oppgaver, hvis maskinene i framtida i stor grad kan dekke behovene vi har for arbeidskraft. Les: ​ – Samfunnslønn hindrer opprør når robotene tar over