Får lønn for å gjøre ingenting

Hva gjør du hvis du får 90 000 kroner skattefritt i lønn i året uten spørsmål eller krav til å gjøre noe? Det må to tusen innbyggere i Finland ta stilling til når de får samfunnslønn fra staten til neste år.

Samfunnslønn, også kjent som borgerlønn eller garantert minsteinntekt, er en ordning der innbyggerne får gratis penger uten reservasjoner. Eksperimentet starter til neste år og skal vare i to år.

– Vår nåværende regjering tror samfunnslønn kan øke arbeidsstyrken og få folk til å jobbe mer. Og vi vil finne ut om det har en positiv eller negativ effekt, sier Ville-Veikko Pulkka, en av forskerne bak studien.

– Samfunnslønn ville forandret livet mitt. Så enkelt er det, sier Soili Takkala.

Soili er blant de 280 000 arbeidsledige som kan bli plukket ut til å få samfunnslønn til neste år. Hun mener ordningen vil gjøre det mye enklere å jobbe når mulighetene byr seg, enn med dagens arbeidsledighetstrygd.

– Jeg får ikke fulltidsjobb, men jeg kan enkelt få deltidsjobb eller frilanse. Nå kan jeg ikke gjøre noe av det, for da risikerer jeg å miste hele arbeidsledighetstrygden min. For en toukersjobb, er det ikke verdt det, sier Soili.

Robotene kommer

Hun jobbet som oversetter, men oppdragene har tørket ut i et land som mer eller mindre har hatt krise i arbeidsmarkedet siden starten av 90-tallet.

Nå nærmer arbeidsledigheten seg igjen ti prosent i Finland. Den stadige utviklingen av språkferdighetene til datamaskinene, gjør utsiktene for oversettere enda mindre sikre i framtida.

• Kontorrobotene tar over

– Digitaliseringen og maskinene gjør at det ikke er nok lønnede jobber til alle i framtida. Skal vi straffe folk fordi de ikke er i stand til å skaffe seg jobb eller skal vi gjøre dem i stand til å gjøre noe nyttig? Det er masse menneskelig potensial som bare må frigjøres, og samfunnslønn kan være løsningen, sier Soili.

Forsker Ville-Veikko Pulkka jobber hos Kela som tilsvarer norske Nav. Hans ønske er at også folk som allerede er i jobb skal være med i eksperimentet, men regjeringen har bestemt at bare de som går på arbeidsledighetstrygd eller sosialhjelp skal få være med. Fokuset deres er å bremse arbeidsledigheten.

– Som forsker tror jeg det vil forandre seg snart. Hvis jeg var politiker, ville jeg vært bekymret for at problemene vi jobber med ikke er de viktigste å finne svar på i nær framtid, sier Ville-Veikko.

– I Sveits og USA er det de teknologiske endringene som gjør at samfunnslønn har fått en renessanse, sier han.

Ifølge de mest pessimistiske anslagene (eller optimistiske, avhengig av hvordan du ser på det) vil nesten halvparten av alle jobbene mennesker gjør i dag, bli tatt over maskiner de neste tiårene. Det har vært en rivende utvikling av roboter og kunstig intelligens bare det siste tiåret.

Datamaskinenes regnekraft øker eksponentielt og vil gjøre det i godt og vel et tiår til, minst. Allerede har maskiner begynt å gjøre jobbene som tradisjonelt har vært forbeholdt leger, eiendomsmeglere, journalister, aksjemeglere, advokater, lagerarbeidere, sjåfører og lista bare fortsetter.

• Yrker som er i fare for å forsvinne innen 2035

– Hvis jobbene er preget av rutine, er det ikke bare folk som ikke har gått på universitetet som er utsatt, sier Ville Veikko.

– Alternativet er kaos

– Hvis man ikke går inn og gir samfunnslønn til de som blir overflødige, er alternativet kaos, sier professor Jan Ketil Arnulf ved BI.

På forsommeren ble det som ble kalt verdens største robotdemonstrasjon holdt i Sveits. En av parolene var "Vi jobber for deg" og målet var å vinne stemmer under sommerens folkeavstemning om samfunnslønn. Forslaget ble nedstemt med kraftig margin.

Andre land har allerede prøvd samfunnslønn. I India førte eksperimentet som startet for fem år siden til bedre levekår og økt etablering av nye bedrifter. Eksperimenter i USA og Canada på 60- og 70-tallet fikk folk til å jobbe et par timer mindre i uka i snitt. I Alaska får alle innbyggerne deler overskuddet fra delstatens oljefond utbetalt av staten hvert år.

Og under ulike perioder i romertiden fikk borgerne i Roma støtteordninger som ligner på samfunnslønn. Makthaverne gjorde dette for å hindre opprør. Arnulf mener det samme bør være grunn til at også Norge innføre samfunnslønn.

– Det har aldri vært et fredfullt samfunn der du avviser massivt store grupper. Det starter med streiker og ender med borgerkrig og oppløsning.

Jan Ketil Arnulf har markert seg tidlig i debatten om hva vi skal gjøre når maskinene tar over jobbene.

– Det er for tidlig å si at mennesker har blitt overflødige. Det vi snakker om er at tilstrekkelig store grupper blir overflødige, sier Jan Ketil.

Alle kan bli fattigere

Historisk har ordninger med samfunnslønn fått sporadisk støtte fra folk langs hele den politiske spekteret. Støttespillere på venstresiden har tradisjonelt argumentert med at det vil avskaffe fattigdom. Mens støttespillere på høyre side har sett på det som en mulighet til å fjerne byråkratiet rundt de mange ulike støtteordningene vi har i dag.

Arnulf mener at et samfunns viktigste oppgave er å ta vare på hverandre, men at debatten ofte handler om hvem som skal få hvor stor bit av kaka.

– Vi deler allerede ut masse penger til folk som ikke har tjent dem. Men vi har veldig kompliserte regler om hvem som skal få, hvor mye og når de skal få, sier Arnulf og fortsetter.

– Vi har folk som svindler og folk som ikke får, så det er tragedier alle veier. Og midt i dette komplekse regelverket er det mulig å spørre seg om det ville vært enklere hvis alle bare fikk, sier Jan Ketil Arnulf.

Han innrømmer at det er mye som gjenstår før man kan innføre samfunnslønn i Norge. Motstanden blant samfunnsøkonomer er stor.

– Bekymringen som mange har, er at folk vil slutte å jobbe, og da vil ikke bedriftene våre være så innovative og kunne konkurrere på verdensmarkedet. Da vil de ikke tjene så mye penger, og da vil det ikke være noen penger å gi bort. Dette problemet er på ingen måter løst, sier BI-professor Jan Ketil Arnulf.

– Men jeg tror ikke at samfunnslønn får alle til å legge hendene i fanget, fortsetter han.

Problem at folk blir hjemme?

– Samfunnslønn kan være lønn for ubetalt arbeid, sier Ville-Veikko Pulkka.

Han viser til at samfunnet kunne spart enorme summer hvis familien igjen begynte å ta vare på familiemedlemmene sine og ikke lot det være opp til samfunnsinstitusjonene. Men han mener det også bør føre til en debatt om dette betyr at kvinner igjen blir hjemme for å ta vare barn og eldre.

Både Arnulf og Pulkka mener konseptet med samfunnslønn til alle vil fungere, men at det er politisk vanskelig å få det igjennom fordi forestillingene om arbeid og snylting er så innarbeidet i samfunnet vårt.

– Vi trenger en kulturell endring. Det er sikkert. Den eneste måten å få et lykkelig samfunn uten lønnet arbeid, er å snakke ut om dette og lære folk å leve uten presset til å gjøre noe som ansees som et krav i dag, sier Pulkka.

Også arbeidsledige Soili Takkala mener vi må endre innstillingen vår til hvordan vi ser på dem som ikke har lønnet arbeid.

– Du er ikke et fullverdig medlem av samfunnet hvis du ikke tjener til livets opphold. Likevel har vi mange situasjoner der du ikke kan tjene penger for å brødfø deg selv, barn, pensjonister, syke og funksjonshemmede, sier Soili.

– Ditt menneskeverd burde ikke være avhengig av om du tjener penger eller ikke i et moderne samfunn, forsetter hun energisk.

– Vil ikke folk bare bli hjemme i sofaen og bli syke hvis de får samfunnslønn?

– Det gjør de allerede! Samfunnslønn ville ikke endret det. Noen finner ikke sin plass i samfunnet og ser ikke hvordan de kan bidra. Hvis du bare blir hjemme og se i taket er det et tegn på et problem, og problemet er der allerede.