Vidar Theisen
Foto: SCANPIX

150 år med vær

Avgjørende hjelp til de allierte på D-dagen, en verdensledende skole, og en meteorolog som danser som Fred Astaire – Meteorologisk institutt har fått til mye på 150 år.

Den 1. desember 1866, i to leide rom like ved Oslo Domkirke, åpner Det norske meteorologiske institutt. De første tiåra skulle instituttets virksomhet først og fremst handle om én mann – Henrik Mohn.

– Henrik Mohn var den som grunnla meteorologi som vitenskap i Norge. Helt fra starten var han overbevist om at man kunne etablere en vitenskapelig værvarsling, og han knytta til seg faglig sterke folk, forteller historiker Yngve Nilsen.

Han er én av to forfattere bak boka Vinden dreier – meteorologiens historie i Norge.

Nilsen forteller at Mohn særlig er kjent for tre ting:

  • Han utarbeida en nasjonal klimatologi, en oversikt over vær i de forskjellige delene av landet.
  • Han lagde en lavtrykksmodell basert på termodynamikk.
  • Han var initiativtager til Vøringsekspedisjonen, som starta tradisjonen med å kartlegge og forklare de store vind- og strømsystemene.

– Mohn etablerte den vitenskapelige infrastrukturen, og grunnla på sett og vis alle de forskningstradisjonene vi fortsatt har i norsk meteorologi den dag i dag.

Værvarslingas far

Mohn var bestyrer for Det norske meteorologiske institutt i 47 år, fra 1866 til 1913. I løpet av disse åra utvider nedslagsfeltet for værvarslingene seg voldsomt – først sørger telegraf og signalføring på tog for å spre varslene, og etter hvert kommer det mange flere målestasjoner rundt omkring i landet. I 1903 opprettes Meteorologisk Observatorium i Bergen, forløperen til det som i dag er Vervarslinga på Vestlandet.

Året etter publiserer fysikeren Vilhelm Bjerknes en artikkel som skulle få masse oppmerksomhet – Problemet værvarsling sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted.

Vilhelm Bjerknes

Vilhelm Bjerknes var den viktigste grunnen til at Norge i flere tiår var helt i verdenstoppen når det gjaldt meteorologi.

Foto: Nasjonalbiblioteket

– Bjerknes så på de gamle værkartene, der man plotta inn temperatur og lufttrykk, som uvitenskapelige. Han ville bruke verdiene man hadde til å regne ut været, forklarer Nilsen.

Bjerknes starta på utsida av det norske meteorologimiljøet. Han gjorde forsøk sammen med sin far, og tilbrakte mye av sin tid i Sverige. Etter noen år ved universitet i Kristiania, og noen år i Leipzig, ble han i 1917 leder for meteorologiavdelingen ved det nyoppretta Geofysisk institutt i Bergen, og starta det som skulle bli kjent som Bergensskolen.

– I stedet for å eliminere værkartet begynte han nå å bruke det på en helt ny måte. En mer intensiv innsamling av værdata fra flere steder avslørte nye strukturer. Da så man ikke bare lavtrykk, men også fronter, som er det som angir skillet mellom to ulike luftmasser.

Bjerknes polarfrontmodell brukes fortsatt over store deler av verden, og sikra Bjerknes en posisjon som den moderne værvarslingas opphavsmann.

– Da Bjerknes tok over erstatta han Mohn sine folk med sine egne folk i alle viktige posisjoner. Sannsynligvis var det en konflikt mellom dem, men i og med at Bjerknes' folk skrev historien på nytt, og det derfor ikke finnes noen sekundærkilder på Mohn, er det vanskelig å si for sikkert, sier Nilsen.

En norsk D-dag-helt

I mange år varsla man været kun for inneværende dag, men i 1919 begynner man å prøve seg på varsling også for kommende dag, riktignok kun i sommermånedene. I 1920 ble det etablert et landsomfattende, tredelt værvarslingssystem, som bygget på værvarslingsavdelingen i hovedstaden, Vervarslinga for Vestlandet i Bergen og Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø.

På tjuetallet gjør radiotelegrafi det mulig å utveksle observasjoner mellom stasjoner mye kjappere enn før. I tillegg begynner skip å telegrafere observasjoner fra sjøen inn til Meteorologisk institutt. Og på trettitallet gjør den kommersielle luftfarten sitt inntog, noe som gjør at meteorologene får enda mer å gjøre. Viktigst av alle nyvinninger i mellomkrigstiden var likevel værvarsling via kringkasting, dette gjorde norsk meteorologi til allemannseie for alvor.

I 1940 kommer tyskerne, og noe av det første som skjer etter invasjonen er at de forbyr værvarslinga. Dette gir meteorologene tid til å forske.

– Den første virkelig gode klimaforskninga i Norge, som så på klimaendringer over tid, og viste at det hadde blitt varmere, ble gjort under krigen, forteller Magnus Vollset, historiker og den andre forfatteren av Vinden dreier.

Sverre Petterssen

Sverre Petterssen skrev ei lærebok i meteorologi som var blant de mest brukte i USA på førtitallet.

Han forteller at klimaforskning på den tida ble sett på som langt mindre viktig enn værmelding, det å kunne spå været var det fremste en meteorolog kunne gjøre.

Selv om værvarslinga ble innstilt i Norge, bidro et trettitalls norske meteorologer med værvarsling for de allierte. Sverre Petterssen, som var leder for Verfarslinga for vestlandet, reiste til Storbritannia og ble sjef for avdelinga som varsla været for øvre luftlag.

Under planlegginga av D-dagen spilte værprognoser en viktig rolle. Invasjonen var først planlagt å finne sted 5. juni, men et lavtrykk førte til utsettelse. Petterssen oppdaga at lavtrykket var i ferd med å dele seg, noe som ville gi akseptabelt vær dagen etter, og invasjonen ble gjennomført 6. juni, på et tidspunkt tyskerne trodde været ville være for dårlig.

– Verdensberømt i Norge

Vollset forteller at norske meteorologer hadde en høy stjerne i resten av verden, og at fire av fem meteorologiskoler i USA på denne tida var basert på Bergensskolen og dens luftmasseanalyse. Den femte ble lagt ned like etter andre verdenskrig.

– På starten av femtitallet henta amerikanerne nordmenn til USA for å være med på å lage det første datagenererte værvarslet. Det tok 24 timer å lage et varsel som varte i 24 timer, så det var foreløpig ikke så nyttig, men det viste at konseptet fungerte.

I juni 1961 kjøper Meteorologisk institutt, som det tredje meteorologiske instituttet i verden, sin første datamaskin – FACIT. Den koster 4,5 millioner kroner, og er i bruk helt til 1972.

– Det var voldsom prestisje knytta til dette. Maskinen gjorde ikke værvarsling så mye lettere, men den var revolusjonerende for dem som jobba med klimastatistikk, sier Vollset.

Når værsatellittene etter hvert kom opp i bane lot NASA alle som ville få laste ned bilder, dermed kunne skyene sees ovenfra.

– Dette ble brukt som kroneksempel på at satellitteknologi, som mange knytta til krig, også var til menneskehetens beste.

Men meteorologiomveltningene på sekstitallet var ikke bare knytta til satellitter og datamaskiner. I Norge ble meteorologene plutselig stjerner.

– Kristian Trægde stilte opp på TV som en dansende Fred Astaire, og ble umiddelbart verdensberømt i Norge, den første kjendismeteorologen, forteller Vollset.

På søttitallet begynner miljøbevisstheten å komme, vi får et forhold til begrepet sur nedbør. Forskninga som dokumenterer at utslipp fra en fabrikk i ett land kan falle ned i et annet land er norsk, og fører til den første bindende forurensningsavtalen – konvensjonen om langtransport av luftforurensning.

Kristian Trægde

Kristian Trægde ble den første meteorologkjendisen, godt hjulpet av sin opptreden i TV-programmet Skjemtegauken.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

– En enorm suksess

Meteorologien i Norge på åttitallet er, ifølge Nilsen, prega av to ting – kommersialisering og digitalisering.

– Regjeringa ønsket at instituttet skulle ta seg betalt av brukerne, og denne utviklinga endte etter hvert med opprettelsen av Storm.

Digitaliseringa var en gradvis prosess som fortsatte utover nittitallet. Først rundt årtusenskiftet kommer systemer som gjør at behovet for manuell overvåkning faller bort. Og i 2007 kommer Yr.

– I moderne tid er Yr det viktigste som har hendt Meteorologisk institutt. Det har vært en enorm suksess, og er den femte mest besøkte værsida i verden, sier Nilsen, og kaller Yr «instituttets oppgjør med kommersialiseringa».

Yr, og digitaliseringa generelt, har også forandra meteorologenes rolle.

– Nå er ikke det viktigste å forutse været, men å forutse konsekvensene av været. Klimaendringer som har gitt mer ekstremvær, mer uforutsigbart vær, har bare gjort denne biten enda viktigere.

Han peker også på et annet utviklingstrekk, forholdet mellom meteorologer og forskere. I 1960 var alle de ansatte på instituttet meteorologer med unntak av én, som var forsker. Ved tusenårsskiftet var forskerne i flertall.

Men hva kan vi forvente oss av værvarslinga i fremtida, får vi sikre årsvarsler etter hvert?

– Her er det to skoler. Enkelte tror ti dager er en absolutt grense for hvor langt fram i tid det er hensiktsmessig å varsle vær, andre mener vi kan bli veldig langsiktige etter hvert. Opprinnelig drømte mange om at det skulle bli mulig å varsle vær uendelig langt fram i tid bare man visste nåtilstanden, men den drømmen falt med kaosteoriens inntog.