– Hvis noen skriker noen ord under et ran, er dette noe vi kan bruke for å identifisere personen, forteller Snefrid Holm, førsteamanuensis i norsk ved HiST. Hun er også en av de få som jobber med stemmeanalyse for politiet.
Hør hvordan Snefrid jobber:
– Ingen automatisk «Match»
Virkeligheten er fortsatt ganske langt unna datamaskinene som brukes i for eksempel tv-programmet CSI.
– Det er nok en del som tror at dette er helt automatisk. Du mater bare inn to lydopptak og så står det «match» på en dataskjerm. Sånn foregår det ikke i virkeligheten, det er tusen ting å ta tak i når du skal analysere et klipp.
Alt skjer gjennom et dataprogram hvor to lydopptak ligger ved siden av hverandre. Snefrid Holms oppgave er å finne ut hvor sannsynelig det er at stemmen tilhører samme person. Det er tidkrevende og nøye arbeid, forteller Snefrid.
– Vi kan måle hvor fort stemmebåndene vibrerer og hvor fort folk snakker. Hvor nasal stemmen er, kan også brukes i identifiseringen.
Stemmeanalyseringsprogrammet plukker stemmen fra hverandre og gjør mange forskjellige målinger for å bedømme hvor nærme stemmene ligger hverandre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Snefrid Holm prøver å se hvor like to stemmeprøver er.
Foto: Ellen Flå / NRK– Ranerne visste om metoden
– Når NOKAS-ranerne gikk inn i lokalet, snakket de nesten ikke med hverandre. Det virket som om de visste om metoden, forteller Audun Beckstrøm, etterforsker i Oslo politidistrikt, som blant annet jobbet med NOKAS-ranet.
– Vi har mest erfaring fra bank- og postran, og vi har brukt stemmeanalyse flere ganger tidligere. Nå er det ikke så mange bankran i Norge, så vi bruker det ikke så ofte, forteller Beckstrøm.
- Les også: Sånn kan kriminelle unngå DLD
Stemmeanalyse har hjulpet under flere ransetterforskninger, og det kan være en viktig brikke i undersøkelsene.
– Når alarmen i banken går, begynner også lydopptaket. I enkelte saker kan det være avgjørende av at vi kan høre den samme stemmen gå igjen flere steder.
– Vi kunne nok brukt det oftere, for eksempel med stemmeanalyse av telefonsamtaler, sier Beckstrøm.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Under NOKAS-ranet i 2004 var gjerningsmennene stille under store deler av ranet.
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX– Mange interessante lydbånd
Snefrid Holm har jobbet med stemmegjenkjenning i to år, men har bare bidratt i tre etterforskninger. Hun vet bare om en annen person som holder på med dette i Norge.
– Det norske politiet er kanskje ikke helt klar over mulighetene i stemmegjenkjenning. Politiet i Storbritannia bruker for eksempel denne typen analyser mye oftere.
Hun tror det er mye å hente ved å undersøke for eksempel telefonopptak fra narkotikasaker.
– Jeg mistenker at det ligger en del interessante lydbånd rundt som aldri blir brukt, avslutter Snefrid.
– Ikke 100 prosent sikkert
Selv om det er mange faktorer å måle, er det ikke en nøyaktig vitenskap.
– Det dreier seg om sannsynligheter når du identifiserer, du kan aldri slå det fast 100 prosent.
– Alle stemmer har noen unike trekk, men det er mange forskjellige målinger vi må gjøre. Samtidig vet vi ikke hvor mange ”stemmedobbeltgjengere” det finnes i verden, sier Snefrid Holm
