NRK Meny
Normal

Vil ta kriminelle stemmer

– Det norske politiet er kanskje ikke helt klar over mulighetene i stemmeanalyse, sier en av de få stemmeanalytikerne i Norge.

Ran

Et utrop under et ran kan være med på å identifisere de kriminelle.

Foto: APTN / NRK

– Hvis noen skriker noen ord under et ran, er dette noe vi kan bruke for å identifisere personen, forteller Snefrid Holm, førsteamanuensis i norsk ved HiST. Hun er også en av de få som jobber med stemmeanalyse for politiet.

Hør hvordan Snefrid jobber:

– Ingen automatisk «Match»

Virkeligheten er fortsatt ganske langt unna datamaskinene som brukes i for eksempel tv-programmet CSI.

– Det er nok en del som tror at dette er helt automatisk. Du mater bare inn to lydopptak og så står det «match» på en dataskjerm. Sånn foregår det ikke i virkeligheten, det er tusen ting å ta tak i når du skal analysere et klipp.

Alt skjer gjennom et dataprogram hvor to lydopptak ligger ved siden av hverandre. Snefrid Holms oppgave er å finne ut hvor sannsynelig det er at stemmen tilhører samme person. Det er tidkrevende og nøye arbeid, forteller Snefrid.

– Vi kan måle hvor fort stemmebåndene vibrerer og hvor fort folk snakker. Hvor nasal stemmen er, kan også brukes i identifiseringen.

Stemmeanalyseringsprogrammet plukker stemmen fra hverandre og gjør mange forskjellige målinger for å bedømme hvor nærme stemmene ligger hverandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Snefrid og Stemmeanalyse

Snefrid Holm prøver å se hvor like to stemmeprøver er.

Foto: Ellen Flå / NRK

– Ranerne visste om metoden

– Når NOKAS-ranerne gikk inn i lokalet, snakket de nesten ikke med hverandre. Det virket som om de visste om metoden, forteller Audun Beckstrøm, etterforsker i Oslo politidistrikt, som blant annet jobbet med NOKAS-ranet.

– Vi har mest erfaring fra bank- og postran, og vi har brukt stemmeanalyse flere ganger tidligere. Nå er det ikke så mange bankran i Norge, så vi bruker det ikke så ofte, forteller Beckstrøm.

Stemmeanalyse har hjulpet under flere ransetterforskninger, og det kan være en viktig brikke i undersøkelsene.

– Når alarmen i banken går, begynner også lydopptaket. I enkelte saker kan det være avgjørende av at vi kan høre den samme stemmen gå igjen flere steder.

– Vi kunne nok brukt det oftere, for eksempel med stemmeanalyse av telefonsamtaler, sier Beckstrøm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nokas-ranet

Under NOKAS-ranet i 2004 var gjerningsmennene stille under store deler av ranet.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Mange interessante lydbånd

Snefrid Holm har jobbet med stemmegjenkjenning i to år, men har bare bidratt i tre etterforskninger. Hun vet bare om en annen person som holder på med dette i Norge.

– Det norske politiet er kanskje ikke helt klar over mulighetene i stemmegjenkjenning. Politiet i Storbritannia bruker for eksempel denne typen analyser mye oftere.

Hun tror det er mye å hente ved å undersøke for eksempel telefonopptak fra narkotikasaker.

– Jeg mistenker at det ligger en del interessante lydbånd rundt som aldri blir brukt, avslutter Snefrid.

– Ikke 100 prosent sikkert

Selv om det er mange faktorer å måle, er det ikke en nøyaktig vitenskap.

– Det dreier seg om sannsynligheter når du identifiserer, du kan aldri slå det fast 100 prosent.

– Alle stemmer har noen unike trekk, men det er mange forskjellige målinger vi må gjøre. Samtidig vet vi ikke hvor mange ”stemmedobbeltgjengere” det finnes i verden, sier Snefrid Holm