Vikingene kan ha utsletta hvalrossen på Island

Ny forskning viser at vikingenes herjinger kan være årsaken til at en sårbar art ble utrydda.

Hvalross

EKSTREM UTNYTTELSE: Funnene viser at den islandske hvalrossen forsvant på 1200-tallet, altså kort tid etter at vikingene kom til øya.

Illustrasjon: pum_eva / Getty Images/iStockphoto

Se for deg ei strand hvor de gigantiske hvalrossene ligger side om side. Hårene i barten vibrerer når de puster ut. Baklemmene slås ned i sanda, og de humper seg framover.

Her har de bodd i tusenvis av år. På toppen av næringskjeden, uten noe å frykte. Til nå.

Hvalrossen besvimer på det første slaget. Så kløyver en av vikingene hodeskallen i to, og de dyrebare støttennene tas vare på. Flere jegere kommer til, nå skal hvalrossene flås. Det blir et blodbad.

Slik kan hvalrossjakta på Island ha foregått på slutten av 800-tallet, ifølge professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Som så mange ganger før, der mennesker slår seg ned lider ofte nærmiljø og økosystem. Nå viser ny forskning at menneskene kan ha skyld i at hvalrossbestanden på Island forsvant.

Vikingenes intensive jakt og iver etter elfenben bidro til å ta knekken på arten.

Forsvunnet underart

Skjelettrester, elfenben og skriftlige kilder viser at de store sjøpattedyrene bodde lenge på Island.

Forskerne har hatt mange teorier om hva som skjedde med dem. Endret klimaet seg såpass at hvalrossene flykta fra øya? Tok et vulkanutbrudd knekken på dem? Eller skjønte de at det ikke var mulig å leve side om side med menneskene?

Forskere fra Nederland, Danmark og Island har igjennom historiske dokumenter, arkeologiske utgravninger, DNA-analyser av støttenner og bein prøvd å finne svar.

De mener at hvalrossen som levde på Island var en underart av det store dyret, som skilte seg genetisk fra alle andre hvalrossbestander i Nord-Atlanteren.

Nå er denne underarten helt borte, og ifølge forskerne må vikingene ta mye av skylda.

Kvalrosskoloni på Svalbard

ATTRAKTIV: Hvalross har alltid vært ettertrakta, og ble freda i Norge i 1952. Bildet er tatt på Svalbard.

Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

– Derfor kom vikingene til Island

På slutten av 800-tallet kom de norrøne bosetterne til Island.

– De store sjøpattedyrene kan ha vært årsaken til at nordmennene flytta til øya på den tiden, sier Axel Christophersen.

Han er professor ved institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

 Axel Christophersen

IKKE OVERRASKET: Axel Christophersen synes ikke det er overraskende at vikingene forsynte seg av en så viktig ressurs som hvalrossen var på den tiden.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Hvalrossen var en svært viktig ressurs på denne tida. Både støttennene og skinnet var ettertrakta som handelsvare. Støttennene ble blant annet brukt til dekorasjoner i kirka, mens hvalrosskinnet ble brukt til tau.

Hvalrossreip var helt avgjørende for vikingenes ferd til havs. Uten tau kunne de ikke heise seilene sine.

Ifølge Christophersen er det liten tvil om at de norrøne bosetterne ville ha utnytta en hvalrossbestand til det ytterste, om de hadde muligheten.

Ødeleggende

I studien konkluderer forskerne med at dette er det tidligste kjente eksempelet på at økonomiske interesser førte til irreversible og ugjenopprettelige skader på det marine miljøet.

– Dette er svært interessante funn fordi det viser at når menneskene kommer til en ny plass utnytter de både dyre- og naturressursene helt til det ytterste, sier forsker Bastiaan Starr ved Universitetet i Oslo.

Ifølge forfatterne bak studien viser funnene at hvor enn mennesker dukker opp, lider nærmiljøet og økosystemet.

– Når vi analyserer flere data tror jeg vi vil komme over flere slike eksempler. Dessverre, sier Olsen til Newscientist.

Studien er publisert i Molecular Biology and Evolution.