Alle foto: BBC
Sir Richard Branson, Virgin Galactic.
Det er over 40 år siden det første mennesket ble skutt opp i verdensrommet. Men skal vi tro Richard Branson i romflyselskapet Virgin Galactic, kan de første passasjerene allerede om to år stige om bord i en farkost som tar dem ut i rommet. Men festen er forbeholdt de velholdne blant oss. De har allerede betalt millioner av kroner på forskudd til Virgin Galactic som satser kommersielt på en reise ut i det ukjente.
Pan Am prøvde seg i 1969
Avisreklame for PanAms månetur.
Allerede i 1969 satte flyselskapet PanAm opp ventelister for folk som ønsket seg en hurratur til månen. 100.000 mennesker skrev seg på. Bare en ørliten hake heftet ved prosjektet: Det fantes ingen måneekspress, kun en ide på et tegnebrett. Det eneste som var sikkert, var at det hele kom til å bli ufattelig dyrt. I stedet for å la hver rakett som ble skutt opp, gå opp i flammer sammen med millioner av dollar, fant man fort ut at gjenbruk var tingen. Men hvordan få det til? Tida gikk. Gjennombruddet kom da verdens første gjenbrukbare romfartøy ble født, nemlig romferja. Så sikkert og ”billig” at selv vanlige folk kunne få oppleve rommet en dag.
50.000 dollar med vindusplass
Småskolelærer Christa McAuliffe onkom i Challengerulykken.
I 1985 tilbød et selskap i California romreiser for folk flest. For 50.000 dollar kunne turister få oppleve en drømmetur i rommet for en dag - med vindusplass. NASA så for seg jevnlige turistreiser. I 1986 ble det første store skrittet tatt i den retningen. Småskolelæreren Christa McAuliffe skulle få være med romferja Challenger. Men turen skulle vise seg å ende i tragedie. Da romferja eksploderte der oppe, ble alle kommersielle romsatsninger øyeblikkelig skrinlagt.
Drømmen våknet til live igjen
Nå ser det imidlertid ut til at tida igjen er moden for å skrive et nytt kapittel i romturismens historie. Romentusiast og gründer Peter Diamandis bestemte seg for å opprette en pris som ble et felles samlingspunkt for alle dem som mer enn syslet med tanken om å sette igang med turistbusiness i rommet. For på tross av Challenger-ulykken grodde det fram små og store pionerer med ulik bakgrunn. Noen var programvare-millionærer, andre var IT-sjefer mens atter andre hadde bakgrunn som eiendomsutviklere. Til sammen ble dette en broket gruppe. Peter Diamandis greide å samle dem gjennom sin X-pris. Han lovte ut 10 millioner dollar til den som først greide å få et bemannet luftfartøy opp i en høyde på 100 km. For å vinne, måtte man gjøre reisen til grensen av rommet to ganger i løpet av 14 dager.
Styrtrik på Doom og Quake
Mens noen gikk i gang med erfaring innen flykonstruksjon, var det andre som kastet seg på konkurransen om x-prisen med en ganske så annerledes bakgrunn. Slik som for eksempel John Carmack. Med en barndom fylt av modellraketter, science fiction-bøker og kjemi-sett for nybegynnere, utviklet Carmack seg til å bli en søkkrik ung mann, takket være at han skapte dataspillene Doom og Quake. Med sin private formue satte han i gang bygging av et rakettfartøy på et lite industriområde i Dallas i Texas. Carmack dannet sitt eget selskap Armadillo Aerospace, der han sammen med en gjeng kamerater jobbet med rakettprosjektet på fritida. Og deltidsrakettbyggerne gjorde det bedre enn mange hadde ventet. De klarte å få sin modellrakett flere hundre fot opp i lufta før den så landet igjen tett inntil der den tok av.
Mangfold av ideer
Burt Rutans SpaceShipOne.
Flere konkurrenter kom til, og med det økte også mangfoldet av ideer. I et ørkenområde i California hadde Burt Rutan arbeidet i fem år med sine planer. Han hadde fått Microsoft-milliardæren Paul Allen med seg i troen på at planene kunne bli noe riktig stort, og hadde dermed fått økonomisk armslag til å utvikle sine ideer. Rutan utviklet et bærefly som skulle frakte romskipet hans, SpaceShipOne, opp i 15.000 meters høyde, før rakettmotoren ble startet. Metoden var tidligere brukt av det amerikanske flyvåpenet i 1960-åra for å sende opp romflyet X-15. Nedfarten, problemene med enorme g-krefter og temperaturer på opptil 1.200 varmegrader hadde Rutan klart å løse på sin måte. Han hadde nemlig hevet vingene på romskipet i en 90 graders vinkel, noe som ville skape en kraftig luftmotstand. Den ville bremse ned farten slik at g-kreftene ikke var noe problem.
Virgin tenner på ideen
Seint på året i 2003 fikk Branson i Virgin Galactic høre om ideene fra ørkenen i California, og han tente umiddelbart. Dersom SpaceShipOne holdt det det lovet, ville Branson og hans selskap gjøre det til verdens første kommersielle satsing på romturisme. I juni 2004 var Rutans konstruksjon klar for jomfruturen, men en prøveflyger ombord. I ca 15.000 meters høyde ble det sluppet fra bæreflyets mage, og rakettmotoren ble startet. Rutans konstruksjon for nedfarten fungerte også prikkfritt. Tre måneder seinere ble turen gjentatt to ganger i løpet av 14 dager - og dermed ble SpaceShipOne vinneren av x-prisen på 10 millioner dollar.
Første passasjer i 2008
Armadillo Aerospace søker om prøvetur allerede i år.
De som ikke vant x-prisen, holder fremdeles på. Armadillo Aeospace regner med å søke om tillatelse til å foreta en prøvetur i løpet av 2006, og andre prosjekt vil følge etter. X-pris-vinner Rutan og Virgin Galactic-gründer Branson har dannet et partnerskap for å bygge neste generasjon romfartøy som skal frakte betalende passasjerer opp i rommet. Prisen pr passasjer vil ligge på rundt 1,3 millioner kroner.
Den typiske rompassasjeren vil være en velutdannet mann som er singel og tidlig i 40-åra. Han vil være overvektig og ha en langvarig drøm om å gjøre noe helt utenom det vanlige. Denne karakteristikken kommer fra Jane Reifert, som selv selger ekstremopplevelser. Felles for dem alle vil uansett være at de innehar en fet lommebok.
Ennå ikke bygd
Virgin Galactic har til nå tatt imot 10 millioner dollar i forskuddsbetaling fra utålmodige passasjerer. Men fartøyet som skal frakte kundene til værs, er ennå ikke bygd. Selskapet har 3-4 aktuelle prosjekter på gang, der SpaceShipOne er et av dem. Men optimismen er det ingenting å si på. Ifølge Richard Branson regner selskapet hans å kunne sende opp sine første betalende passasjerer i løpet av 2008.
Sendt torsdag 15. juni 2006 kl 19.30 på NRK1.