NRK Meny
Normal

Tsjernobyl har blitt en oase for dyr og planter

Snart tretti år etter at atomreaktoren i Tsjernobyl eksploderte er det et enormt biologisk mangfold i området. Det er fordi menneskene dro.

Ravner på åtsel i Tsjernobyl

En ravn sitter på et rådyrkadaver innafor sikkerhetssonen rundt Tsjernobylreaktoren. Dyrelivet blomstrer som aldri før i dette området.

Foto: VASILY FEDOSENKO / REUTERS

Atomulykka som inntraff 26. april 1986 er den største gjennom tidene. Området rundt Tsjernobyl, i det som nå er Ukraina, ble ubeboelig for mennesker.

Nå overraskes forskerne av det de ser i områdene rundt det gamle kjernekraftanlegget.

Brit Salbu

Det biologiske mangfoldet i Tsjernobyl er mye større nå enn før atomulykka, sier professor ved NMBU, Brit Salbu.

Foto: Håkon Sparre

– Det biologiske mangfoldet i Tsjernobyl er større enn noen gang, sier Brit Salbu, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Vi ventet mye større miljøkonsekvenser. De første ukene etter ulykken så vi død på planter og dyr. Det neste året opplevde vi at plantene vokste ut av normale dimensjoner. Vi så furutrær med 15 cm lange nåler og andre trær med enorme blader.

Celler i vekst påvirkes av stråling, forteller Salbu. I de første månedene etter ulykken så forskerne at kyr fødte døde kalver eller kalver med dvergvekst.

– Men de påfølgende årene har vi ikke sett noe av dette. Vi har tvert imot sett et rikt dyre- og planteliv.

Tsjernobyl oversiktsbilde

Etter atomulykken i 1986 ble alle innbyggerne i Tsjernobyl tvunget til å flytte utenfor sikkerhetssonen i en radius av 30 km rundt byen.

Foto: Hilde Wormdahl

Evakuerte 340 000 mennesker.

Årsaken til det store mangfoldet er at menneskene flytta. Strålefaren var for høy. Rundt Tsjernobyl er det fremdeles en sikkerhetssone i en radius på 30 km.

Nå har byen og områdene rundt Tsjernobyl grodd igjen.

– Det er som et naturreservat, sier Lavrans Skuterud, forsker ved Statens strålevern.

Lavrans Skuterud

I fjor ble det for første gang på 100 år observert brunbjørn i Tsjernobyl, sier Lavrans Skuterud i Statens strålevern.

Foto: Statens Strålevern

– Vi ser det samme i Fukushima etter ulykken der i 2011. En art flytter ut og gir rom for andre.

I Tsjernobyl ble det i fjor for første gang på 100 år registrert brunbjørn.

Ulv og villsvin trives, og det finnes store populasjoner av fugler. Men det er vanskelig å påvise effekter av strålingen på dyrene. Både fordi deler av området de lever i er mindre forurenset, og fordi de må ha lang levetid til å utvikle kreft, ifølge Skuterud.

Mindre skader enn ventet

Brit Salbu har sett liknede ting skje ved andre atomanlegg.

– Ved Stalins første atomanlegg i Majak i Ural slapp man det radioaktive avfallet rett ut i en lukket innsjø i nærheten. Da jeg besøkte stedet 50 år etter, fisket vi store gjedder i den samme sjøen, forteller Salbu.

Unaturlig stort blad etter Tsjernobyl-ulykka

Året etter atomulykken vokste planter ut av normale dimensjoner.

Foto: Svein Bæren / NRK

Fiskene var fulle av det radioaktive stoffet strontium-90. Det brøt med forestillingene om at denne radioaktiviteten ville hindre reproduksjon.

Det kan se ut som at miljøskadene etter Tsjernobylkatastrofen er mindre enn forskerne trodde de ville bli. Det samme gjelder helseskadene på mennesker, sier Brit Salbu. Ca. 7000 mennesker fikk skjoldbruskkjertelkreft, 15 døde av det.

– Vi har for lite kunnskap om hvordan naturen tilpasser seg et strålingsmiljø. Organismers tilpasningsevne er kanskje større enn vi tror, sier hun.

– Ville du spist gjedda fra den radioaktive sjøen?

– Nei, det ville jeg ikke.

Programmet «Tilbake til framtiden: Tsjernobyl» sendes på NRK1, torsdag kl. 20.25.