NRK Meny
Normal

Nå er det klart for turisttur til Månen

Firmaet Space Adventures melder nå at de har to betalende passasjerer for en tur til Månen. Lenge har én søkkrik person vært klar, men nå har firmaet nok kunder til å gjennomføre turen.

Sojus TMA-7

En ombygd russisk Sojus med ekstra moduler kan ta turen allerede i 2017. Ombord vil det være to turister og en russisk kosmonaut.

Foto: NASA

Prislappen er 150 millioner dollar, og for to år siden ble det klart at kjent person hadde bestilt billett.

Avatar regissør James Cameron vil ikke bekrefte at han er med på turen.

Avatar-regissør James Cameron er søkkrik, men han vil nok merke at lommeboken er blitt 900 millioner kroner slankere, om det er han som er måneturisten.

Foto: LUCY NICHOLSON / Reuters

Det skulle være regissøren James Cameron, men han kom ikke med en bekreftelse.

Uansett var en turist ikke nok til å fylle opp det meget spesielle cruiseskipet, så turen ble lagt på vent.

Nå har riking nummer to meldt seg, og sammen med en russisk kosmonaut skal de reise av gårde i en ombygd Sojus.

Troverdige

Space Adventures er ikke jomfruer innen bemannet romfart. Det organiserte det hele da verdens første romturist Dennis Tito besøkte den internasjonale romstasjonen i 2001.

Etter det har de sendt seks personer ut på tur.

Neste ut til romstasjonen er den britiske operasangeren Sara Brightman som skal av gårde i slutten av neste år.

Ikke så dyrt

Omtrent 900 millioner kroner for en tur til Månen kan virke mye for de fleste, men ifølge Space Adventures er det et godt kjøp.

- Når du sammenligner det med Apolloprogrammet og kostnadene ved å reise ut i rommet, så er det faktisk billig, hevdet lederen av selskapet Tom Shelley under et seminar i Florida nylig.

- Vel, vi kan si at du får valuta for pengene. Billig er kanskje feil bruk av ord, la Shelley til.

Plass til to

Dennis Tito ombord i Romstasjonen

Den første romturisten Dennis Tito kan også være kandidat for turen til Månen, men navnene på passasjerene holdes hemmelig.

Foto: NASA

Planen er som følgende: Et Sojus romfartøy med tre mennesker om bord sendes opp fra Baikonur i Kasakhstan. De tre er to betalende turister og en proff kosmonaut. Når fartøyet er trygt i bane, møter det en annen modul som skal gi ekstra plass og drivstoff for ferden til Månen.

Sojus kan ikke ta med seg nok drivstoff til å brekke seg vekk fra Jordens tyngdekraft, så det er nødvendig å legge til noe i bane. Dette gjør selvfølgelig prosjektet både dyrere og mer komplisert.

- I tillegg må vi endre litt på varmeskjoldet så kapselen kan overleve møtet med jorden igjen etter turen, opplyser Shelley.

Romfartøy som vender tilbake fra Månen treffer atmosfæren i høyere hastighet enn fartøy som kommer hjem fra en tur i lav jordbane der romstasjonen er.

Bare en liten titt

Målet er ikke å gå inn i bane rundt Månen slik Apollo 8 fartøyet gjorde.

Turistene skal fanges opp av Månens tyngdekraft med en hastighet om gjør at de blir slynget tilbake til Jorden uten å måtte foreta noen vesentlige endringer av kursen.

Dette gjør at alt bare kan bli sett en eneste gang. Apollo 8 astronautene kunne studere baksiden hele ti ganger, mens turistene bare passerer over en gang.

Hele svingen rundt Månen vil ta omtrent en time.

Turistene skal likevel få sett nok til at dette kan bli en opplevelse for livet. Hele turen fra oppskytning til landing skal ta omtrent ni dager.
Dersom de også skal innom romstasjonen vil de ifølge Shelley bruke 17 dager på ferden.

Kritikk, og atter kritikk

Slike prosjekter kan selvfølgelig ikke presenteres uten at det kryper fram kritikere som bare ønsker å ta livet av alle nye planer.

Denne gangen går kritikken ikke på det nærmest absurde å bruke så mye penger på å underholde seg selv, men på det rent tekniske ved ferden. Det er Sojus fartøyet, den planlagte ekstra modulen og bærerakettene som er problemet. Det kan ved første øyekast se ut til at utstyret er for tungt for at jobben kan bli gjort.

Det kommer også kritikk mot den planlagte måten å vende tilbake til jorden på.

Romfartøyet må gjennomføre flere hopp inn og ut av atmosfæren for å bremse uten å brenne opp.

Dette er noe russerne har liten erfaring med, og krever stor nøyaktighet.

Gjør alt for å lykkes

- Dette er noe vi kan gjennomføre, svarer sjefen for det russiske rakettfirmaet Energia, Vitaly Lopota på kritikken.

Til Interfax sier han at de undersøker alle muligheter for å kunne støtte Space Adventures.

- Teknisk er det mulig for oss, å fly rundt månen en eller annen gang mellom 2017 og 2018, sier Lopota.

Romfergen Buran

Nå er det bare tilreisende og katter som er interessert i Buran, men Energia viste under sovjettiden at de kunne bygge avanserte romfartøyer.

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

Det er planlagt en ubemannet testtur rundt månen før turistferden får klarsignalet, men selv Shelley fra Space Adventures er enig i at tidshorisonten 2017 til 2018 er meget aggressivt.

Russerne har flere ganger tidligere vist seg å være urealistisk optimistiske når de setter tidsfrister for ferder der ikke all teknologi er på plass.

Historisk

En del av markedsføringen fra Space Adventures er de ekstreme skryterettighetene du får ved å legge en liten del av formuen din inn i et slikt prosjekt.

Apollo 8 mannskapet før oppskytningen i 1968

Frank Borman, James Lovell og William Anders ble historiske da de besøkte månen i 1968, nå kan turister for første gang se det samme som dem.

Foto: NASA

Bare 27 mennesker til nå har sett baksiden av vår nærmeste nabo i rommet med sine egne øyne, og bare de samme 27, alle amerikanere tilknyttet apolloprogrammet fra 1968 til 1972, har sett jorden som en kule i rommet.

Kan endre deg

Bare det å se hele jorden på en gang, og faktisk være i stand til å dekke den med tommeltotten på en utstrakt hånd, skal være nok til å endre et menneskes oppfatning av både sitt eget liv, men også livet på jorden.

Flere av apolloastronautene har sagt at synet forandret deres oppfatninger om jorden, at den plutselig virket så sårbar.

Dersom første turisttur blir vellykket, så er planen å gjennomføre flere.

Det er mulig for nordmenn å være med.

Ifølge siste offentlige ligningstall, så er det omtrent ett hundre personer i landet som kan betale billetten uten å sitte finansielt på bar bakke etterpå.