Datostempel ikke bra nok
Utgått dato på matvarer sier ingenting om kvali-teten. (Foto: NRK)
Datostemplingen er hovedproblemet. Den sier ingenting om varens kvalitet. Osten eller kjøttet du kjøper i butikken kan være uspiselig før tiden på grunn av dårlig lagring, eller kan ha lenge igjen selv om varen er utgått på dato. Temperaturen i kjøledisken og transportforholdene avgjør også kvaliteten på maten. Men nå skal en ny tids- og temperaturindikator fra Norges Landbrukshøgkole løse dette problemet.
Intelligent emballasje
Salbu har tro på den nye emballasjen. (Foto: NRK)
Brit Salbu, professor ved Norges Landbrukshøg-skole, har forsket på dette. En "smart-indikator" er et lite rør med blå farge, og den skal fortelle hvor lang levetid en matvare faktisk har igjen. Indika-toren påvirkes av tid og temperatur, og kan erstatte det upålitelige datostempelet. Dette kal-les intelligent emballasje.
- Hvis transportforholdene er for dårlige, eller det tar for lang tid å frakte varen, renner tiden ut på indikatoren. Og hvis det er for varmt i kjøledisken, blir den blå, sier Salbu.
Forskjellige priser på samme vare over tid
Indikatoren vil også fortelle når en matvare er umoden, moden og over-moden. Dette kan få prisbetydning. En ost for eksempel, kan være billig når den er umoden, dyr når den er perfekt moden og billig når den blir overmoden.
Lys ødelegger mat i kjølediskene
Datostemplingen er ikke det eneste problemet med matforedlingen vår. Det ser lekkert ut med flott, gjennomsiktig emballasje på matvarene i kjøledisken, slik vi har det nå. Men det er ikke særlig smart, for maten blir raskere dårlig med denne type innpakning. Det er lyset som har skylda. Kjølediskene er kraftig opplyste, og energien i lyset bryter maten ned, selv om det er kaldt. Løsningen er ”solbrille-effekten”.
Gi maten lysbeskyttelse
Eie forsker på riktig embal-lasje for mat. (Foto: NRK)
Thomas Eie, emballasjeforsker hos Matforsk på Ås, tar oss med til et kjølerom. Der inne står en stor lampe som belyser en ost. Osten er dekt av tre ulike fargede, men gjennomsiktige plastembal-lasjer: en rød, en blå og en nøytral. Vi skal se hvilken farge som beskytter osten best, sier Eie.
I ett døgn har osten ligget i det lyssatte, men kalde rommet. På lab’en skal vil få se hva slags farge emballasjen bør ha.
Ost bør være rød
Alle oster bør ha rød emballasje. Det ser vi raskt på vår ost. Den blå emballasjen har gitt litt beskyt-telse, mens den nøytrale ingen beskyttelse. Osten har allerede etter ett døgn med kraftig belysning blitt dårligere og den smaker ikke godt. Den røde emballasjen har bevart ostens naturlige farge og smak. Det viser seg at ost og melkeprodukter tåler blått lys dårlig. I kjøledisken er lyset blått. Hva slags emballasje kjøtt bør ha, er foreløpig uvisst. - Vi forsker på dette og vil finne det ut etter hvert. Det er mye å lære om matbevaring her, sier Thomas Eie.
Bakteriekrig
En annen løsning for å bevare matvarene er å tilsette proteinstoffer i emballasjen for å drepe uønskede bakterier. Kjøttoverflaten er mest utsatt for bakterieangrep og skal derfor tilsettes proteinstoffene.
- Dette er helt ufarlig og det vil forlenge kjøttets levetid, sier Thomas Eie.
Kom med det!
Butikkene vil ha den nye emballasjen, sier Ullenrød. (Foto: NRK)
Men vil butikkene ha den aktive og intelligente emballasjen? Vidar Ullenrød, informasjonsdirektør i Coop Norge, er overbegeistret.
- Vi vil ha dette så fort det kommer på markedet. Det er bra for oss og for kundene våre, sier Ullenrød.
I følge Norges Landbrukshøgskole vil den intelligente indikatoren være på markedet i løpet av 2004. Farge-emballasjen og matbakteriene er er allerede tilgjengelig, men butikkene har ikke tatt det i bruk enda.
Sendt på Schrödingers katt torsdag 22. januar 2004.