Skorpioner selges i norske dyrebutikker, men utvalget er svært begrenset. Som regel er det kun den vestafrikanske Keiserskorpionen (Pandinus imperator) og noen arter innen den asiatiske slekta Heterometrus som selges. Disse store, svarte skorpionene (som kan bli 15-20 cm lange) er godt egnet som kjæledyr fordi de har en svak gift, lavt aggresjonsnivå, de lever lenge (opp mot 10 år) og ser ut til å trives godt i terrariet med riktig stell.
Keiserskorpionen kan holdes av både voksne og større barn, men barn bør ha en voksen som hjelper til og passer på. Noen Heterometrus-skorpioner kan være litt mer aggressive enn Keiserskorpionene.
For spesielt interesserte finnes det internettleverandører både i Norge og i utlandet som kan skaffe andre arter enn de nevnt ovenfor. Denne artikkelen beskriver imidlertid hvordan Keiserskorpionen og Heterometrus-artene skal holdes i fangenskap.
Den populære Keiserskorpionen (Pandinus imperator). Foto: Jan Ove Rein
Buret
En Heterometerus-art som spiser på en larve. Foto: Jan Ove Rein.
Man kan bruke et glass- eller plastakvarium som bur. Det er også mulig å få kjøpt spesialterrarier, men disse er som regel kostbare. Det er viktig at buret har god ventilasjon for å hindre sopp- og muggdannelse.
Luftehullene bør dekkes med netting for å hindre rømninger (dette gjelder ikke bare skorpionen, men også fórdyrene). Har man en skorpion, bør buret være i størrelsesorden 30x30x30 cm. Har man flere sammen, bør buret være en del større (minimum 80x40x30 cm).
Som bunnsubstrat anbefales kun ugjødslet torvjord, som fås på de fleste plantesentra. Dybden på bunnlaget bør være minst 5 cm, men ønsker man å holde dyrene så naturlig som mulig, bør man ha et bunnlag på 10-20 cm, slik at skorpionene kan grave huler. Torvjord er best fordi den er naturlig, samt at den holder godt på fuktigheten.
Buret bør innredes med flate steiner som settes litt på skrå, eller at man lager en fordypning under dem. Korkbark og/eller savannerøtter er også godt egnet for å gi skorpionene naturlige gjemmesteder. Har man flere dyr i buret, er det viktig å ha flere gjemmesteder (selv om skorpionene ofte vil foretrekke å ligge sammen på samme sted). Buret bør også ha en grunn vannskål. Enkelte ønsker å dekorere buret med levende planter for å lage en liten miniregnskog. Dette er mulig, men ikke nødvendig for skorpionen. Ulempen med mye innredning i buret er at skorpionen vil forsvinne i mengden.
Temperatur og fuktighet
En Liocheles-art hvor hunnen bærer nyfødte unger på ryggen. Foto: Jan Ove Rein.
Keiserskorpionen og Heterometrus-artene kommer fra tropisk regnskog og skal derfor ha det varmt og fuktig. Temperaturen bør ligge på mellom 24 og 30 grader, men ønsker man avl, bør temperaturen holdes 30-35 grader i perioder, med senkning til rundt 25 grader om natta. Det er viktig å huske at høyere temperatur gjør skorpionene mer sultne, og stiller også større krav til oppfølgning av fuktigheten. Riktig temperatur oppnås ved å bruke en varmelampe, eller at buret plasseres i et varmeskap. Det finnes varmematter, men disse er litt skumle i og med at varmen kommer nedenfra.
Fuktigheten bør ligge på 70-80 % RH (relativ fuktighet). Dette oppnås ved at deler av bunnmaterialet fuktes med jevne mellomrom (fuktig, ikke vått), samt at man kan dusje veggene i buret med en blomstersprøyte med jevne mellomrom. I tillegg vil burets vannskål bidra til fuktigheten. Det er viktig å passe på at fuktigheten ikke blir for høy. God ventilasjon er viktig, og det skal ikke være så fuktig at det renner vanndråper på veggene.
Skorpioner er natteaktive og må ha det mørkt om natta for å trives. Det er viktig at buret ikke plasseres slik at det utsettes for direkte sollys, da dette raskt gir for høye temperaturer.
Fór
En Centruroides margaritatus med unger på ryggen som spiser på en siriss. Foto: Jan Ove Rein.
Skorpioner er altetende når det gjelder byttedyr, men i praksis er det sirisser, gresshopper og kakerlakker som er best egnet i fangenskap. Disse fås kjøpt på dyrebutikken, eller man kan bestille fra nettleverandører (husk at det kreves importtillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning for import av virvelløse dyr). Det er mulig å fóre skorpionene med norske insekter, men det er viktig at disse ikke kommer fra et område som er blitt sprøytet med insektgift. I bøker og på nettet kan man lese at enkelte bruker museunger som fór til de store skorpionene. Dette er ikke nødvendig, og det er heller ikke tillatt i Norge å bruke levende pattedyr som fór.
Skorpionen kan gis fór en gang i uka, men dette må tilpasses skorpionens appetitt. Blir fóret spist opp med en gang, kan man fóre litt oftere. Blir fóret ikke tatt i løpet av et par dager, bør det tas ut, og ny fóring kan forsøkes etter en uke. Manglende appetitt over lengre tid kan skyldes at skorpionen skal skifte hud (dette gjelder kun unge skorpioner, da voksne ikke skifter hud), men kan også skyldes at temperaturen er for lav.
Avl
Det er ikke uvanlig at disse skorpionene føder barn i fangenskap. Dette skyldes at det ofte er gravide hunner som selges i dyrebutikkene (fordi disse er størst). Nyfødte unger er helt hvite, og vil sitte på ryggen av mora de første 7-14 dagene mens de gradvis får pigmentering. I denne perioden absorberer de fuktighet fra ryggen av mora, og trenger ikke noe stell. Mora bør forstyrres minst mulig, da det ikke er uvanlig at en stresset mor vil spise ungene. Mora kan tilbys fór, men hvis hun ikke tar fóret umiddelbart, bør det fjernes fra buret. Etter hvert vil ungene skifte hud, og gradvis forlate mora for lengre eller kortere tid. Ungene kan da tas vekk fra mora, eller man kan ha en familiegruppe. Ungene holdes på samme måte som de voksne, men bør ha det litt fuktigere. I tillegg bør de fóres med mindre byttedyr. Det er også mulig å avlive store byttedyr som deles opp og gis til ungene.
Settes en hunn og en hann sammen, vil de som regel parre seg etter en lang parringsdans. Denne dansen kan forveksles med aggressivitet (bl.a. hender det at hannen stikker hunnen, men dette er ikke farlig), men parringen går som regel bra for alle de involverte. Hunnen vil gå gravid i 7-8 måneder før ungene fødes. Hunnene bør holdes ved 30-35 grader i deler av døgnet med nattesenkning til 25 grader i forbindelse med avl.
Keiserskorpionen fluoriserer i ultrafiolett lys. Foto: Jan Ove Rein.
Håndtering og sikkerhet
Selv om de aller fleste Keiserskorpionene kan håndteres, frarådes dette. Bakgrunnen for dette er at skorpionene er skvetne, og kan lett falle ned. De kraftige klørne kan klype noe aldeles forferdelig, og Keiserskorpionene vil gjøre dette hvis de føler seg truet. Skorpionen bruker også noen ganger halen til å skyve ting fra seg, og dette kan lett oppfattes som om den vil stikke, og i panikk kan skorpionen bli slengt vekk og skadet. Den beste måten å håndtere skorpionen på, er å skaffe seg en lang, butt pinsett, som sammen med en plastboks kan brukes til en sikker forflytning.
Det er viktig å sikre buret slik at skorpionen ikke rømmer. Pass på at lokket ligger skikkelig på, og husk at skorpionen kan bruke halen til å skyve seg forholdsvis høyt opp. Luftehull av en viss størrelse må sikres med netting.
De fleste skorpioner bør holdes individuelt, men Keiserskorpionene og Heterometerus-artene er et unntak. Det er observert utvidede familiegrupper av disse artene i naturen, og sørger man for mange gjemmesteder og god fóring, er det fullt mulig å holde dyrene i gruppe i samme bur. Hvis man ikke holder en familiegruppe, kan det være lurt å ha dyr av noenlunde samme størrelse.
Giftige skorpioner er lett tilgjengelig fra leverandører på Internett, men det frarådes å skaffe seg disse artene. Det kreves spesialkompetanse for å holde dem, og de vil ofte klare seg dårligere i fangenskap enn de mindre giftige artene. Importtillatelse vil heller neppe bli gitt for de farligste artene