Fra videoen som ble funnet blant vrakrestene ved Palestine, Texas (Foto:AP)
Slappe sikkerhetsrutiner, en rekke tekniske svakheter og løsninger som følge av kompromisser er årsaker som nevnes i forbindelse med Columbia-ulykken.
Blant restene av romferja var også en video som viste hva som ble gjort og sagt om bord i Columbia de siste minuttene av astronautenes liv. Ingenting tyder på at de aner noe som helst om hva som snart skal skje. De utfører vanlige rutiner i forbindelse med tilbaketuren til jorda, og småprater seg imellom.
Drømmen om den lille, lette romferja
Tidlig på 1980-tallet ble romferjesystemet sett på som den beste måten å komme ut i rommet på. De tekniske svakhetene ved ferjene oppsto da de ble konstruert for mer enn tretti år siden- da USA og Sovjetunionens kappløp til månen var på sitt mest intense.
USA stakk av med seieren, men måtte betale dyrt for å være først på månen. Til hver romferd måtte amerikanerne nemlig bygge en diger Saturn 5-rakett. Disse rakettene kan ikke brukes om igjen, så ved hver oppskyting forsvant det utstyr for flere millioner dollar opp i lufta.
Romferga Columbia lander
NASAs drøm var å bygge ei lett ferje som kunne flys opp i rommet på ryggen av et fartøy som rett og slett var en drivstofftank med vinger og cockpit. Idet romferja løsrev seg og fortsatte ut i rommet, skulle dette fartøyet fly tilbake til jorda, klar til å brukes om igjen. Likevel ble resultatet noe helt annet, fordi NASA ikke fikk styre grunnen alene.
Fly på sida av drivstofftankene
Fartøyet ble en blanding av drivstofftanker og rakettmotorer med et fly festet på sida. Astronautene sitter lengst framme på ferja. For å greie å løsrive seg fra jordas gravitasjon, må de ha med seg to millioner liter drivstoff i en svær ytre tank. Astronautene sitter bare noen få meter fra dette enorme lagret med eksplosivt drivstoff. Romferja brenner et og et halvt tonn hydrogen og oksygen pr sekund. For å få ekstra løft, er to kraftige hjelpemotorer, såkalte faststoffmotorer spent fast på sida. Denne løsning var et kompromiss.
Tvunget til samarbeid med Forsvarsdepartementet
- Problemet for NASA var at den optimale romferja ble for dyr, sier Dr Dwayne Day, forfatter og romfartshistoriker. Derfor hadde de ikke noe annet valg enn å samarbeide med Forsvarsdepartementet, som hadde sine krav og ønsker. CIA og luftvåpenet ville ha et fartøy med stor lastekapasitet, slik at ferja kunne romme lange spionsatelitter. Det igjen betydde at fartøyet ble tungt- noe som i sin tur krevde større kraft og mer drivstoff for å kunne ta av.
NASA var skeptisk til flere av løsningene. Blant annet påviste de en mulig svakhet med gummipakningene mellom delene i hjelpemotorene. Varm gass kunne lekke ut herfra, men det ble ikke tid til å gjøre noe med denne svakheten.
Challenger eksploderer (Foto: AP/Bruce Weaver)
Stivfrosne pakninger
Da romferja Challenger skulle skytes opp en kald januarmorgen i 1986, var gummipakningene stivfrosne. Allerede i oppskytningsfasen oppsto lekkasjen som NASA hadde fryktet. Det igjen førte til at drivstofftanken eksploderte bare 73 sekunder etter starten. Mannskapet om bord var fanget i cockpiten, uten muligheter til å redde seg. Svakhetene ved konstruksjonen av romferja hadde krevd sine første sju liv.
Romferja Discovery (Foto: AP/George Shelton)
Hakkespetten ødelegger for NASA
Problemene fortsatte i mai 1986 da oppskytingen av Discovery måtte avlyses fordi hakkespetter hadde gått løs på skummet som isolerer drifstofftanken. 200 hull klarte fuglene å hakke ut før NASA satte opp en tåkelur og seks kunstige ugler i naturlig størrelse som ble innkjøpt på nærmeste supermarked.
Isolasjonsskummet skal beskytte tankene med flytende oksygen og hydrogen. Da Atlantis ble skutt opp i oktober 2002, så flere øyenvitner at deler av dette skummet falt av. Men NASA mente at dette ikke var noe å ta alvorlig. Så da Columbia ble skutt opp i januar 2003, og biter av isolasjonen falt av, så de fremdeles ingen grunn til bekymring.
Spesialister både i og utenfor NASA studerte bildene som viste at deler av skummet traff den ene vingen på romferja, men man antok at bitene ikke var tunge nok til å kunne gjøre skade.
Hett møte med jordatmosfæren
Vinkelen som en romferje kommer inn i jordatmosfæren med, er kritsk. Er den for slak, kan fartøyet sprette tilbake i rommet. Er den for bratt, kan kapselen brenne opp i det den trenger gjennom den øvre atmosfæren med en fart på 28 000 km i timen. I disse få minuttene avhenger mannskapets liv av varmeskjoldet.
Varmeskjold av keramiske fliser
Det nye fartøyet var utstyrt med deltavinger. Deltaformede vinger tvinger romferja til å gli mot jorda i en mye slakere bane enn de tidligere romkapslene gjorde. Nedstigningen tok med andre ord lengre tid, og perioden i varmeinfernoet varte i over 12 minutter, mot fire minutter med de gamle romkapslene.
Keramisk flis fra Columbia funnet i et eiketre i Hemphill, Texas (Foto: AP/Karl Stolleis)
Undersida av fartøyet som blir utsatt for varmen, er mye større enn på det fartøyet de opprinnelig ville bygge. NASA måtte utvikle et helt nytt varmeskjold som kunne brukes om igjen. Valget falt på et puslespill av keramiske fliser. Flisene sprer varmen ekstremt raskt.
Helt fra begynnelsen var flisene fartøyets største svakhet. Under flere av romferdene ble opptil 7-800 fliser skadd.
- Under byggingen ramlet 27 000 fliser av før de i det hele tatt hadde fått fartøyet ut av hangaren, forteller professor Paul Fischbeck ved Carnegie Mellon University. Årsaken var at flisene ikke var korrekt festet. Ethvert tap av fliser utsetter konstruksjonen for farlig, het gass under nedstigningen. Fischbeck gjorde en studie for 14 år siden der han blant annet konkluderte med at det er ekstra kritisk dersom flisene i visse områder blir skadet.
Skumplast traff farlig sone på ferja
Romferja Columbia skytes opp
Da Columbia la ut på sin 28. ferd den 16.januar 2003, ble oppskytingen registrert av flere kamera. Der kommer det fram at deler av skumplast fra isolasjonen treffer kanten av venstre vinge, ikke langt fra den farlige sonen som omtales i Fischbecks rapport. Hans undersøkelser viste også at i de 27 tidligere oppskytingene hadde skumbiter skadet tusenvis av blokker.
Varme gasser trengte inn i vingen
Da Columbia durte inn i jordatmosfæren den 1.februar 2003, observerte kontrollsentret tilbakevendingen. Data fra ferja begynte å vise unormal temperaturøkning i venstre vinge. På knappe 5 minutter steg temperaturen med mer enn 60 grader. Den indre strukturen består av hundrevis av aluminiumsdeler. Det er disse delene som bærer belastningene og gir vingen nødvendig stivhet under de store påkjenningene den utsettes for. Med en skadet kant av vingen, ga dette åpning for de varme gassene, som dermed trengte inn i vingen. Vingen ga etter og hele romferja ble revet i stykker.
Flengende kritikk mot NASA
Komiteen som ble nedsatt for å undersøke Columbia-ulykken, rettet sterk kritikk mot NASA og deres manglende sikkerhetsrutiner. Mange antar også at tapet av Columbia, i tillegg til Challenger, vil tvinge fram en ny type romtransport.
Vrakrester fra Columbia