Påske til besvær

Å bli enig om når påsken skal feires, har ikke alltid vært like lett.

Bush klemmer en påskehare i 2008 (Foto: Scanpix)
Foto: Scanpix / AP

Hvorfor faller ikke påsken på samme dato hvert år?

I motsetning til jula, er ikke påsken alltid like lett å finne ut av. Datoen for påsken skifter nemlig fra år til år, og derfor er det ikke lett å vite når vi kan fråtse i påskeegg, vurdere en skitur eller skjenke historien om Jesu korsfestelse en tanke.

Noen år faller påsken sent, andre år tidlig, men hvorfor er det ikke bare samme dato hvert år?

Påskeformelen

– Påsken faller alltid på den første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, sier kirkehistoriker Nils Arne Pedersen ved det teologiske fakultet ved Aarhus Universitet til Videnskab.dk .

Første påskedag kan dermed falle innenfor perioden 22.mars til 25.april. Metoden for å regne ut tidspunktet for påskehøytiden kalles påskeformelen.

Stridigheter

Pedersen har spesialisert seg på oldkirkens historie og forteller at påskens plassering har vært gjenstand for mye stridigheter i den kristne kirke, spesielt i oldkirken.
Påsken er opprinnelig en jødisk tradisjon hvor man feiret utvandringen fra Egypt. Jødene fastsatte datoen for påsken ut fra å se på månefasene.

Den katolske kirke

Tidspunktet for påskefeiringa varierer.

Den kristne påsken har ved siden av tidspunktet lånt flere innslag fra den jødiske høytiden, som for eksempel påskelammet.
I Det gamle testamentet reddet blodet fra et lam jødene fra døden. I den kristne utgaven av påsken er lammet et bilde på Jesus, som ofrer seg for å redde menneskene.

Påskefest i år 190

Kirkehistorikeren mener at de første kristne sannsynligvis feiret påske fordi de alltid hadde gjort det, (mange av de første kristne var jo fortsatt jøder), men han påpeker at det ikke finnes skriftlige kilder som beviser dette.

De tidligste kildene til de kristnes påskefest stammer fra rundt år 190. Da fant de første påskestridighetene sted.

De kristne var nemlig ikke helt enige om når nøyaktig påsken skulle feires. Noen menigheter i Lilleasia (det nåværende Tyrkia) ønsket å forbinde påsken med en bestemt dato i den jødiske kalenderen.

– Det vil si den 14. Nisan, en jødisk måned som svarer omtrent til april, sier kirkehistorikeren.

De øvrige kristne i Romerriket var ikke glade for denne ordningen. De mente at påsken alltid burde ligge på en søndag, som var en helligdag. De mente også at det var på denne ukedagen Jesus stod opp fra de døde.

Forbud

Menighetene skrev derfor sinte brev til hverandre, og biskopen i Roma ønsket å nedsette forbud mot at noen gikk til nattverd sammen kristne fra menighetene i Lilleasia.

Så langt gikk det ikke, og snart begynte de kristne i Lilleasia også å feire påsken på søndag. Men senere blusset striden om påskens dato opp igjen.

På 300-tallet var det kristne i Syria som ikke ville innordne seg. De brukte jødenes astronomiske observasjoner og beregninger til å finne ut når det var påskesøndag, i stedet for å regne det ut selv.

– Det ble karakterisert som kjetteri, og de ble anklaget for å dyrke den jødiske tro, sier Nils Arne Pedersen.

Kirkemøtet i Nikea

Han forklarer at jødene ikke var så godt ansett blant de kristne, dels fordi man sa at de hadde drept Jesus, men også fordi kristendommen sprang ut fra et oppgjør med jødedommen.

Stridighetene ble løst på kirkemøtet i Nikea i 325 etter vår tidsregning. Der ble det slått fast at observasjonene og beregningene skulle være laget av kristne.
Men helt fredelig ble det ikke.

Gregoriansk kalender

– På 1500-tallet skiftet deler av den katolske kirke til den gregorianske kalender, mens den ortodokse kirke de fleste steder har valgt å beholde den julianske måten å legge dagene på, forteller kirkehistoriker Nils Arne Pedersen.

I år faller for eksempel den gresk-ortodokse påsken sammen med vår, mens neste år blir det en ukes forskjell på påskedagene.

Norge gikk over til den gregorianske kalender 1. mars 1700.

"Nattverden" av Leonardo da Vinci

Påskens plassering har skapt mye strid i den kristne kirke.

Foto: ANTONIO CALANNI / AP