1. Råvarene- tomater, vann og kjemikalier.
Er det brukt mye fossil energi ( for eksempel olje eller kull) på å dyrke fram tomatene? Har de vokst i oppvarmede drivhus eller utendørs? Er de gjødslet med kunstgjødsel? Er ugraset sprøytet med kjemikalier? Er krydderet blitt fraktet veldig langt? I så fall har det kanskje vært energikrevende transport.
2. Produksjonen - i fabrikken.
Må råvarene til ketchupen fraktes langt? Hva er best å bruke - lastebiler eller tog? Hvordan blandes ingrediensene til ketchupen? Må den kokes? Hvor energikrevende er denne behandlingen? Hva skjer med avløpsvannet/restene?
3. Innpakning.
Er det farlige stoffer i plastflaskene som ketchupen tømmes i? Hva slags lim er det på merkelappene? Pakkes ketchupflaskene i enda mer plast når de skal sendes videre til butikkene?
4. Transport.
I vår tid foregår matproduksjonen på færre steder enn før, og det betyr lengre transport ut til butikkene. Hvor lages ketchupen du undersøker? Hvor mange fabrikker lager ketchup i Norge?Hvor mye energi bruker kundene, du og jeg, på å frakte ketchupen hjem? Bruker vi bil til og fra butikken?
5. Avfall - ketchupens endestasjon.
Hvor blir ketchupflaska av når den er tom? Kan den gjenvinnes (resirkuleres)?
Hvis den ikke gjenvinnes, blir den kanskje brent opp? Hvilke skadelige stoffer frigjøres da?
Hva er de langsiktige følgene av at mat fraktes og spises langt fra der den er dyrket? Ofte brukes mye vann til å produsere mat, og mange varer inneholder vann. Hvordan går det over tid, hvis disse varene lages i land med vannmangel, mens de ender opp i Norge, der vi har mye vann?
En slik miljøanalyse som vi har gjort nå, kan du gjøre med mange ulike varer, for å finne ut hva som egentlig finnes i det vi spiser, og hvordan handel over store områder virker på økosystemet.
Etter analysen kommer neste steg, som er å finne bedre løsninger. Hvordan kan for eksempel ketchup produseres mer skånsomt? Å forebygge skade på miljøet er noe vi alle sammen må ta ansvar for.
