NRK Meny
Normal

Ny studie: Kosttilskudd har lite innvirkning på helsa

De vanligste kosttilskuddene gir hverken negativ eller positiv helseeffekt, men tilskudd med antioksidanter kan øke risikoen for tidlig død.

Kosttilskudd

– Det er noen som sitter og tjener seg veldig rike på at nordmenn bruker millioner på kosttilskudd, sier ekspert.

Foto: Hanne Kari Fossum / NRK

Nordmenn bruker hundrevis av millioner på kosttilskudd hvert år. Men er det egentlig verdt det? «Nei», sier en ny studie som er publisert i Journal of the American College of Cardiology.

Forskere ved University of Toronto har analysert en rekke studier som ble publisert mellom 2012 og 2017. De fant ut at ingen av de fire mest brukte tilskuddene – multivitamin, vitamin D, kalsium og vitamin C – har noen forebyggende effekt, hverken når det gjelder hjerte- og karsykdommer eller tidlig død.

– Det at de vanligste kosttilskuddene har såpass lite innvirkning på helsa er overraskende, sier hovedforfatter David Jenkins i ei pressemelding.

Han sier at det ikke er noen risiko forbundet med disse fire kosttilskuddene, men heller ikke noen gevinst.

Sunn kost > kosttilskudd

Ikke alle kosttilskudd viste seg å være virkningsløse. Forskerne fant ut at tilskudd av folat, alene eller sammen med vitamin B6 og B12, ser ut til å redusere risikoen for slag. De påpeker likevel at det trengs mer forskning før man kan gå ut og anbefale disse tilskuddene som slagforebyggende.

Tilskudd med antioksidanter hadde også virkning, men effekten var negativ. Disse kosttilskuddene ser ut til å øke risikoen for tidlig død.

– Dette bekrefter det som er vist tidligere, at kosttilskudd ikke gir bedre helse. Vi bruker enorme summer på kosttilskudd som lover ulike udokumenterte helseeffekter, sier Liv Elin Torheim, som er leder av Nasjonalt råd for ernæring og professor i samfunnsernæring ved OsloMet, til NRK.

Hun forklarer at det derimot er meget god dokumentasjon på at det å følge helsemyndighetenes kostråd kan redusere risikoen for sykdom og tidlig død. Disse rådene sier at vi bør spise mye grønnsaker, frukt, bær, belgvekster, grove kornprodukter og fisk, og at vi bør begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. I tillegg er det gunstig å begrense inntak av salt, sukker og mettet fett, og å drikke vann.

– Hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt, fedme og diabetes er sykdommer som utvikler seg over lang tid. Et sunt og variert kosthold gjennom livet, sammen med fysisk aktivitet, bidrar til å redusere risikoen. Man kan ikke bøte på et usunt kosthold ved å ta kosttilskudd.

Hun presiserer likevel at det finnes personer som bør vurdere å ta kosttilskudd for å sikre at de får i seg nok av de ulike næringsstoffene. Det gjelder stort sett personer med økte behov eller med spesielle kosthold:

  • Gravide bør ta folat i månedene før, og i de første tre månedene av svangerskapet
  • Alle bør ta vitamin D-tilskudd (tran) i vintermånedene
  • Spedbarn bør få vitamin D-tilskudd fra fire ukers alder
  • Personer som har fått påvist mangel på et næringsstoff, for eksempel jernmangel
  • Personer som har et ensidig kosthold, eller som utelukker hele matvaregrupper fra kostholdet
  • Personer med lavt energiinntak, for eksempel pga. sykdom eller høy alder

Torheim sier at mat er mer enn bare summen av næringsstoffene de inneholder. En matvare vil ha en kompleks struktur og inneholde en rekke andre stoffer enn kun vitaminer og mineraler.

– Man kan ikke utelukke at fremtidige, langvarige studier vil finne positive helseeffekter av kosttilskudd, men foreløpig har ingen studier vist noen slike effekter.