Et sagn om en konge
Copyright: Finmarksbiblioteket
Amtmann i Finnmark Hans Lilienskjold nedskrev på 1600-tallet en middelaldervise som forteller om en konge ved Berlevåg, og sagnet om kongen og slottet hans lever ennå hos folk i Finnmark. De eldgamle skriftene er utgangspunktet for at det første gang ble vist arkeologisk interesse for stedet.
Utgravinger skal fortelle om middelalderen på Finnmarkskysten
Med pengestøtte fra Norges forskningsråd har arkeologer fra Universitetet i Tromsø satt i gang et prosjekt for å kartlegge mangeromstuftene. Omfattende utgravninger foretas av et internasjonalt team med arkeologer fra Norge, Polen, USA, Skottland og Finland.
Les mer om prosjektet her: www.mangerom.net
Alle funn skal analyseres, fra det minste pollenkorn til lær, keramikk, smykker bekledning, redskaper og andre større ting. Mangeromstuftene er svært omfangsrike, de største anleggene har 18 rom. Rommene er forbundet med korridorer og er omgitt av en felles voll.Veggene er bygget av stein, hvalbein og jord dekket av torv på utsiden og trepanel på innsiden. På gulvene er det funnet store steinheller med trepanel over.
Funn av dyrebein forteller mye om hva menneskene levde av og hva slags ressurser de utnyttet. Bein fra fisk, hval, sel, fugler, rein, og sau viser at de har livnært seg av fiske fangst og husdyrhold.
Flere ulike teorier om hvem som bodde i husene
Rundt år 1200 endret bosetningen seg langs enkelte deler av Kyst- Finnmark fra å bestå av enkle gammer til avanserte mangeromsstrukturer. Tidligere var Finnmark i hovedsak et samisk bosetningsområde, og grensen for norsk/norrøn bosetning gikk omtrent ved Lyngenfjorden i Nord-Troms. Arkeologene har flere hypoteser om mangeromstuftenes opphav, men alle 3 hovedteoriene knyttes opp mot det kulturmøtet som fant sted langs Finnmarkskysten i tidlig middelalder.
Russiske handelsfolk
Samtidig som mangeromstuftene begynner å opptre bryter bosetningsgrensene i Finnmark sammen. Fra øst begynner russiske og karelske grupper å gjøre seg gjeldende. Dette har sammenheng med at den russiske handelsbyen Novgorod slår seg opp og bygger opp et omfattende nettverk for skinnhandel i nord. Karelere handler med samene på vegne av Novgorod i et Finnmark som på den tiden var et friområde for skattelegging og handel mot øst og vest.
En rekke funn, bland annet keramikk, smykker og ovner som kan minne om russiske ovnstyper styrker teorien om at bosetningene kom østfra, eller i alle fall hadde nær kontakt med folk østfra. I tillegg ligger de fleste og mest omfattende tuftene øst i Finnmark.
Norsk markering
Det er også gjort funn som kan tyde på norrøne fremstøt i samenes rike. Steinheller som ble brukt til å bake brød på og en rekke gjenstander av kleberstein kommer utvilsomt fra norrøn befolkning. I begynnelsen av middelalderen flytter også de nordover, og etablerer fiskevær i Finnmark. Det er derfor mulig at mangeromstuftene er spor etter tidlig norsk aktivitet i området. En mulighet er at disse tuftene huset grupper som både skulle kreve inn skatt av samene på vegne av den norske staten og demme opp for Novgorods innflytelse i området. På dette vis kan tuftene sees som uttrykk for den rivalisering som fant sted mellom den nye norske staten og Novgorod om Finnmarkskysten.
Finnekonger
Den tredje hypotesen til mangeromstuftenes opphav knytter dem til en reorganisering av samisk bosetting og samfunnsstruktur i møte med handel, skattlegging og begynnende kolonisering. Kanskje fikk samene behov for et slags ledersjikt som man kan kalle for konger eller finnekonger. Både sagamaterialet og islandske annaler beretter om slike ”finnekonger”.
Kanskje kan de tuftene som nå graves ut, på steder som den dag i dag heter ”Kongshavn”, være spor etter et slikt samisk ledersjikt slik Lillienskiold hevdet på slutten av 1600-tallet.
Prosjektet skal være ferdig i 2005, da skal hvert eneste funn være analysert og mangeromstuftene utenfor Berlevåg vil kunne fortelle mer om hvordan forholdene i samfunnet ble endret av kontakten mellom samer og andre etniske grupper.
Av Unni Ødegård
Schrödingers Katt, 26.september 2002, kl.19:30.