Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer

Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. Helse og økosystem står på spill og forskere tror et varmere klima er en av årsakene.

Erie- innsjøen

VAKKERT OG SKADELIG: I 2017 var store deler av Eriesjøen grønn på grunn av de giftproduserende cyanobakteriene.

Foto: USGS EROS

– Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Et unikt forskningsprosjekt har avdekket en klar trend. Oppblomstringen av skadelige alger har økt i innsjøer på jorda de siste 30 årene.

Overvåket fra oven

Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013.

71 store innsjøer i 33 land over seks kontinenter er overvåket.

Arbeidet ble presentert denne uken i det anerkjente tidsskriftet Nature, og er det første som har fulgt utviklingen i mange store innsjøer over hele verden, over så lang tid.

Forskerne så at intensiteten på oppblomstringen av alger på sommeren, har økt i de aller fleste.

– Vi har sett en økning i to tredjedeler av innsjøene og vi så redusert oppblomstring i kun seks av dem, forteller en av forskerne bak studien, Anne Michalak i en pressemelding.

Dramatisk for drikkevann og helse

Alger er livsviktig i økosystemet. De danner grunnlaget for næringskjeden i vann og er mat for dyr. De samme algene driver også fotosyntese og produserer oksygen som er viktig for alt liv på jorda.

Det finnes utallige arter av slike organismer i havet og innsjøer.

Noen av artene produserer giftstoffer og det er oppblomstringen av disse som uroer forskere verden over.

Blågrønnalger ved stupetårnet på Hamar

GIFTIGE ORGANISMER: Noen arter av cyanobakterien produserer giftstoffer som kan være skadelig for mennesker og dyr.

Foto: Geir Bernhard Randby / NRK

Giftstoffene som noen av disse cyanobakteriene produserer, kan gi lever- og nerveskader. Uavhengig av om de produserer giftstoffer eller ikke, så kan de også gi allergiske reaksjoner.

Store mengder alger vil kunne få dramatiske konsekvenser for drikkevann og vannforsyninger, matproduksjon og turisme. Ifølge forskerne bak den nye studien, koster oppblomstringen av alger i USA alene 4 milliarder dollar årlig.

Her i Norge har vi også sett at marine alger har gitt laksedød og store økonomiske tap innen laksenæringen. Store mengder alger har utfordret drikkevann og badegjester blant annet i Mjøsa sommeren 2019.

Varmere klima gir algevekst

– Noe som er interessant er at forskerne bak prosjektet ikke peker på en enkelt årsak til økningen, sier Haande. Som forsker innen ferskvannsøkologi vet hun at mange faktorer kan påvirke algeoppblomstring.

Sigrid Haande forsker ved NIVA

NORSKE INNSJØER: Sigrid Haande har i mange år forsket på ferskvannsøkologi og følger med på algene i norske innsjøer.

Foto: PRIVAT

Forskerne er imidlertid nokså sikre på at et klima i endring spiller en viktig rolle.

De innsjøene der de ikke så økt oppblomstring av alger, hadde ikke blitt eksponert for temperaturøkning som de andre. Dette er en av årsakene til at forskerne mener et varmere klima er med på å bidra til oppblomstringen.

– Klimaendringer med høyere temperaturer og mer nedbør ser ut til å gi oss nye utfordringer, sier Sigrid Haande.

Varmere temperaturer gir gode levekår for algene. Mer nedbør gir også mer avrenning fra for eksempel byer eller landbruksområder. Dette kan føre gjødsel og næring ut i innsjøene og gi algevekst.

Lago de Cahora Bassa

AV DE FÅ SOM BLE BEDRE: Lago de Cahora Bassa i Mosambik er av de få innsjøene som har holdt seg bra i løpet av de siste 30 årene. Denne er ikke utsatt for temperaturøkningen som preger mange innsjøer.

Foto: Jesse Allen / NASA Earth Observatory

Oppblomstring også i norsk innsjøer

Norske innsjøer har ikke vært del av den nye studien.

– Vi har ikke godt nok datagrunnlag for å si at innsjøene i Norge har hatt en slik økning som den nye studien viser, sier Sigrid Haande.

Likevel er det gjort observasjoner her i Norge som kan vise at endringer også skjer her. I forbindelse med overvåkingen NIVA har gjort av Mjøsa siden 1970-tallet, skrev de selv artikkelen "Noe skjer i Mjøsa" i 2016.

Her forteller de at sommertemperaturen i vannet har økt med halvannen grad siden 1972.

Fra 70-tallet og til 2003 ble vannkvaliteten i Mjøsa stadig bedre. Årsaken var en rekke vellykkede tiltak som ga mindre fosfor, renere vann og færre partikler i vannet.

I tiårene etter 2003 har imidlertid trenden snudd. Gradvis har innholdet av fosfor og partikler økt også her.

Det er brukt store ressurser på å sikre vannkvaliteten i norske innsjøer og dette har gitt gode resultater. Men de endringene vi ser i klimaet nå, med høyere temperaturer og mer nedbør, gir oss nye utfordringer.

– Dette gjør at vi må tenke annerledes når vi vil gjennomføre tiltak for å bedre vannkvaliteten i våre vann og vassdrag, sier Sigrid Haande.