Laks med radiosender

Nå har Martin Svenning (bildet) fra NINA i Tromsø bestemt seg for å finne ut hvor de enkelte laksene gyter og har i sommer fanget tre hundre fisk i kilenot utenfor elvemunningen. To hundre av dem har fått passive merker, mens den siste tredelen har fått radiosender. Noe som gjør at den enkelte laks ved hjelp av faste loggestasjoner og manuell peiling kan følges opp elva helt til stedet der den velger å gyte.

Hør Verdt å vite Spesial om det store lakseprosjektet i Målselva

Flott lakseelv

Målselvvassdraget er blant de 10-15 beste lakseelvene i Norge, med årlige fangster opp mot 15 tonn laks. I tillegg er andelen storlaks relativt høy, noe som er en forutsetning for å lokke fisketurister til vassdraget. Samtidig svinger både mengden av oppvandrende fisk (5-30 tonn per år), så vel som mengden og andelen av storlaks

Late laks?

To prosjekter i 2005 og 2006 indikerte at mange færre laks enn antatt tok seg bryet med å forsere laksetrappa rundt fossen. Dett forundret forskerne, for de fleste beste gyteplassene synes å ligge på oversiden.

Skjellprøver

Nå tas det skjellprøver av all laks, både merket og fanget. Resultatet av disse analysene vil senere kunne si om elva faktisk har to laksestammer. En som gyter nedstrøms fossen og en som tar seg bryet med å gå opp trappa. Dette er en teori som underbygges av det faktum at det er de største laksene som synes å foretrekke gytebankene nedstrøms fossen.

Fanges i kilenot

De tre hundre laksene som merkes i år er fanget i Olav Fredrik Larsen (bildet) sin kilenot. Den erfarne fiskeren fra Malangen har avstått fra laksefiske i tre år og bistår forskerne med å hente inn og merke laksen.