Med navnet Judas Iskariot tenker alle på forræderi og falskhet. Men dokumentet som ble oppdaget ved en tilfeldighet, har også vært på en dramatisk rundreise i verden. Det er solgt to ganger og stjålet en gang før noen fikk reddet sidene, like før de var i ferd med å bli til støv.
Funnet i Egypt
Nærbilde av Judas-evangeliet.
Trolig ble dokumentet funnet ved bredden av Nilen av en bonde i 1978. Han var på leiting etter gull og edelsteiner og annet av verdi i en hule som var blitt brukt som gravkammer, da han kom over et steinskrin. Inni skrinet fant han en mystisk, lærinnbundet bok. At boka skulle vise seg å være en av de største skattene i bibelsk arkeologi, kunne ikke den egypiske bonden vite. Han valgte å selge boka på et antikvitetsmarked. Der havnet den i hendene på en forhandler som fra før av hadde en betydelig samling oldtidsobjekter.
Var borte i tre år
Dr. Stephen Emmel fra universitetet i Münster tok en titt på papyrus-dokumentet.
Men kort tid etter at forhandleren hadde sikret seg den mystiske boka, ble den stjålet fra ham etter et innbrudd, for så å dukke opp hos ham igjen tre år seinere. Da bestemte mannen seg for å ta kontakt med tre amerikanske universiteter og tilbød dem å sende hver sin representant til Geneve for å studere både boka og de andre gjenstandene han hadde. Forhandleren var også åpen for bud. En av de tre vitenskapsmennene som dro for å ta en nærmere titt, var dr.Stephen Emmel fra Universitetet i Münster. Emmel er spesialist på papyrus og paleografi, eller gammel håndskrift.
- Jeg ble spurt av et amerikansk universitetsbibliotek om å kikke på et koptisk manuskript som de var interessert i å kjøpe. Det jeg fikk se i Geneve, var et dokument i relativt god stand og godt lesbart. Tilfeldigvis skummet jeg gjennom en samtale mellom Jesus og hans disipler. Der gikk navnet Judas stadig igjen, forteller Stephen Emmel.
Bekymret for bokas skjebne
Emmel kunne med en gang slå fast at boka hadde svært mange likheter med de såkalte Nag Hamadi-tekstene. Det er en samling på mer enn 30 gamle dokumenter som ble funnet i 1945. Nag Hamadi-tekstene er datert til år 200-300 e. Kr. Problemet var at forhandlingene om kjøp av den nyoppdagede boka strandet på et tidlig tidspunkt. Den egyptiske forhandleren ville ha 3 millioner dollar for boka, mens forskerne bare kunne tilby 100.000 dollar. Dette bekymret Stephen Emmel, fordi han så behovet for å få boka inn på et bibliotek eller et museum, der den kunne bli restaurert, offentliggjort og tatt vare på.
Tretti evangelier ble til fire
Judas-evangeliet sto i konflikt med de andre evangeliene.
I de to første hundreåra etter Kristi død sirkulerte det dusinvis av ulike versjoner av historien om hans liv og lære. Det fantes ingen Bibel, og i Jerusalem var det stor religiøs uro. De ulike historiene som verserte, ble til slutt skrevet ned som evangeliene, men dette skjedde først 30 til 60 år etter Kristi død. I dag tror også de fleste lærde at både Matteus, Markus, Lukas og Johannes døde lenge etter at evangeliene deres ble skrevet.
Men i tillegg var det ikke bare de fire evangeliene som vi kjenner i dag, som verserte. Det var nemlig mer enn tretti av dem. Versjonene om Jesu liv og lære spriket i alle retninger. En av dem som sto i konflikt med de andre, var Judas' evangelium.
Biskop med bitende angrep
Biskop Irenaeus stemplet evangeliet som kjettersk.
En av dem som sterkt mislikte Judas evangelium på den tida, var den innflytelsesrike biskop Irenaeus. Rundt år 180 e.Kr. skrev han et bitende angrep på boka. I Judas' evangelium blir det skrevet at Judas ikke forrådte Jesus. Evangeliet hevder at Judas handlet i tråd med Jesu vilje, fordi Judas var den eneste som forsto den evige sannhet slik Jesus ønsket at den skulle framstilles.
Biskop Irenaeus stemplet dette evangeliet som kjettersk, i likhet med andre kirkeledere. I den hensikt å gjøre det kristne budskapet klarere, avvises mange av de trettitalls evangeliene. På denne tida ble mange kristne drept på grunn av sin tro, fordi kristendommen da var en ulovlig religion. Dette styrket trolig biskop Irenaeus i hans arbeid - dersom man var villig til å dø for sin tro, kunne han i det minste klargjøre hva denne troen innebar. På den måten klarte de også å viske Judas' evangelium ut av historien - iallfall for lang periode av den. For å forklare den hellige tro, valgte Irenaeus ut fire evangelier. Hvordan dette foregikk, er ekspertene uenige om.
16 år i bankboks
Tilbake til moderne tid: Den egyptiske eieren av Judas' evangelium la boka i en bankboks i New York. Der ble den liggende i 16 år, inntil en antikvitetshandler bestemte seg for å undersøke ryktene om at en slik bok faktisk lå oppbevart. Hun lyktes i å oppspore dokumentet til slutt, men ble møtt av et nedslående syn: Boka var i ferd med å gå i oppløsning.
C-14-datering
Først i 1999 ble arbeidet omsider satt i gang med å finne ut om boka virkelig var så gammel som man antok. Fem ørsmå biter av boka ble sendt til en dateringsundersøkelse ved hjelp av radioaktivt karbon - en C14-datering. Svaret er at dokumentet er en autentisk tekst fra oldtida – den stammer fra år 280 e.Kr., pluss minus 50 år.
Et arbeid som går over flere år blir satt i gang for å prøve å sette sammen fragmentene som forteller en historie som tidligere er fordømt som kjettersk. Den verdensberømte dokumentkonservatoren, Florence Darbre, og den framstående forskeren på koptisk språk, Rodolf Kasser, er blant dem som deltar i arbeidet.
1.000 fragmenter på plass
Nesten 1.000 fragmenter måtte settes på riktig plass.
En stor reparasjonsjobb er ferdig, og de nesten 1.000 fragmentene er satt på plass. Spesialistene kan lese seg fram til en annen framstilling enn den vi kjenner fra Bibelen, der Judas var apostelen som forrådte Jesus Kristus. Uten ham ville korsfestelsen kanskje aldri ha skjedd. Noen mener at Judas var Jesus mest betrodde forbundsfelle, noe som gjør sviket enda mer foraktelig. Judas' dårlige rykte er basert på kun 18 avsnitt i de fire evangeliene. Fra Markus' første til Johannes' siste blir Judas stadig ondere. Jesus blir forrådt i Getsemane-hagen, rett utenfor Jerusalems murer. Judas identifiserer Jesus for soldatene som venter, med historiens mest berømte kyss.
Ingen korsfestelse
Gnostikerne mente Jesus måtte dø for å frigjøre seg fra legemets fengsel.
I Judas' evangelium får Judas et syn som han ikke klarer å forstå, før Jesus forklarer ham det. Judas har et oppdrag som går ut på å forråde Jesus. Judas' handlinger blir framstilt som et offer og en from handling. Til forskjell fra evangeliene i det nye testamentet, ender ikke Judas' evangelium med korsfestelse. I de første hundreårene etter Kristi død var spenningene økende mellom den ortodokse kirken og de såkalte gnostikerne, som hadde en mer filosofisk og abstrakt oppfatning av Jesu liv og lære. Den utelatte korsfestelsen i Judas-evangeliet var med på å øke denne spenningen. For gnostikerne måtte Jesus dø for å kunne frigjøre seg fra legemets fengsel, slik de så det. Men for den ortodokse kirken var en slik tolkning kjettersk.
Judas-evangeliet i dag
For mange troende i dag er Judas' evangelium fortsatt kjettersk og bare en fotnote i historien. For mange andre har det et budskap de setter pris på, ved siden av de andre testamentene. Noen mener at Judas' evangelium ikke var ment å være noen allemannseie, men et bidrag til tolkningen av Jesu liv og lære for de mest kunnige. Uansett viser Judas-evangeliet at i tidlig kristen tid var det ikke bare én kristendom - det var mange.
