En av to undervannsfarkoster som ble satt ut. Den ble tidligere brukt under inn-spillingen av spillefilmen "Titanic".
Det var det russiske forskningsfartøyet "Akademik Mtislav Keldysj" som 3. juni i år førte to undervannsfarkoster med seg ut til revnen i den midtatlantiske rygg, Charlie Gibb's Fraction Zone. Mannskapet på de to undervanns-fartøyene var hhv. amerikansk og russisk, og de fikk for første gang se dyre- og plantelivet i den dype kløften på nært hold. Dyrelivet besto i første rekke av fisk, krepsdyr, blekksprut og geléplankton ved bunnen, eller svevende fritt i vannmassene. Men det var den "marine snøen" som overrasket mest med sin mengde og hurtige synking.
Norsk initiativ
Michael Vecchione var toktleder for MAR-ECO.
Norge tok initiativet til dette forsknings-programmet som kalles Mid-Atlantic Ridge Ecosystems (MAR-ECO), allerede i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom i alt 16 land og 90 havforskere. Prosjektet koordineres av Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet og er knyttet til Census of Marine Life, et stort internasjonalt forskningsprogram med private amerikanske interesser. Prosjektleder for MAR-ECO er Odd Aksel Bergstad. Han forteller at prosjektet nå går inn i feltfasen etter to års planlegging.
3 aspekter
En fisk på bunnen som aldri ville overlevd å bli fraktet til overflaten på grunn av trykkforskjellen.
- MAR-ECO er både grunnforskning og en mer forvaltningsorientert forskning, sier prosjektleder Bergstad, - fordelt på tre aspekter: Artssammen-setningen ved hjelp av populasjons- og genetiske studier, økologiske forhold og det tredje aspekt som er livshistoriestrategi. Når det gjelder de økologiske forhold, skal vi blant annet se på hvordan energien kanaliseres gjennom næringskjeden. Og livshistoriestudiene tar sikte på å beskrive livssyklusene hos de enkelte arter - kjønnsmoden alder, reproduksjon og hvor mange egg som legges hver gang, sier Bergstad. - Og hvorfor lever noen arter opptil 150 år, mens andre dør etter knapt ett år?
G. O. Sars på tokt
Forskningsfartøyet G. O. Sars er blant de mest avanserte i verden.
Det ultramoderne norske forskningsfartøyet G. O. Sars skal yte sin innsats i prosjektet fra sommeren neste år. Da skal det krysse havstrekningen fra Island helt ned til Azorene for å observere dyrene i sitt rette element. Samtidig kan man analysere prøvene man tar umiddelbart i de avanserte laboratoriene ombord. Det er meningen å leie et linefartøy som kan sørge for effektiv og kontinuerlig innhøsting av prøver samtidig med at havforskerne ombord i G.O. Sars foretar analysene.
Elever kan delta
Dette blekksprutlignende dyret var ett av mange undervannskameraene fanget inn.
MAR-ECO-prosjektet er opptatt av å formidle de kunnskaper de høster gjennom studiene og stimulere den allmenne nysgjerrighete, kanskje særlig blant ungdom. Derfor har man planer både om utstilling i regi av Bergen Museum, bokprosjekt og TV-dokumentar, til og med billedkunstneren Ørnulf Oppdahl er invitert med på toktet med G. O. Sars. Men først og fremst er det tanken om å danne et skolenettverk som prioriteres. Elever ved ungdomsskoler og videregående skoler kan følge med i toktet underveis via internett og stille havforskerne direkte spørsmål.
Se videoinnslaget her:
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 16. oktober 2003.