NRK Meny
Normal

Google vil ha «betal per blikk»-reklame

Selskapet har fått innvilget patent på en ny teknologi. Snart kan kanskje Google få betalt når du ser på reklame i aviser og på oppslagstavler.

Google Glass Sergey Brin

Google-sjef Sergey Brin har flere ganger vist seg offentlig med Google Glass. Nå kan brillen snart bli en kanal for reklame.

Foto: Jeff Chiu / Ap

Betaling per klikk er en vanlig reklamemodell i dagens digitale samfunn. Annonsører betaler for eksempel Google når noen klikker på annonsene deres.

Mye tyder på at denne ordningen snart kan forandres, eller utvides. Google har nemlig fått innvilget et patent på en helt ny teknologi, skriver PhysOrg.

Kan brukes på oppslagstavler og aviser

Teknologien går ut på å gå videre fra "betalt per klikk", til en ny metode: "Betal per blikk".

Avanserte sensorer, som kan brukes i teknologi vi har på oss (fortrinnsvis Google Glass), skal kunne vite når brukeren ser på reklame. De skal også kunne analysere den følelsesmessige reaksjonen til brukeren, ved å analysere pupillene.

Sensorene skal gjøre det mulig å vite nøyaktig hvilken reklame brukeren ser på, og dermed skal Google kunne ta betaling fra annonsørene.

Teknologien trenger ikke å begrenses til reklame på nettet.

Det kan også utvides til tradisjonelle reklamekanaler, slik som oppslagstavler, magasiner og aviser, skriver Google i patentsøknaden.

Patentsøknaden ble sendt inn i 2011, og den gang skrev selskapet at de så for seg at systemet kunne brukes i teknologi vi har på hodet. Nå, to år etter, er det naturlig å tenke at denne teknologien er Google Glass.

Foreløpig er det ikke laget noen prototyper, som vi vet om, eller lagt noen konkret plan for teknologien.

– Kan være problematisk

Likevel har spørsmålet om personvernet allerede dukket opp. En forutsetning for at Googles nye teknologi skal virke, er nemlig at den lagrer informasjonen om det brukeren ser.

Og det kan by på utfordringer, mener Jon Wessel-Aas, advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap.

Advokat Jon Wessel-Aas

Jon Wessel-Aas har spesialisert seg på personvern.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Her vil det avgjørende være om vilkårene – med hensyn til hva de registrerte opplysningene kan brukes til – er tydelige nok, og innenfor de krav som stilles i henhold til blant annet personvernlovgivningen.

Det er flere grunner til at den nye teknologien kan bli problematisk, ifølge Aas.

– For det første har vi problemet med at europeiske personvernregler, som stiller strenge krav til avtaler hvor personer gir fra seg kontrollen over egne personopplysninger, ikke uten videre gjelder når den kommersielle aktøren ikke hører inn under europeisk domsmyndighet.

Google er som kjent et amerikansk selskap.

Aas forteller også at det er vanskelig å vite hva informasjonen man gir fra seg brukes til av tjenesteyteren. Han viser blant annet til Snowden-saken.

– Som vi har erfart nylig, har man liten eller ingen kontroll over hvilken skjult tilgang andre lands myndigheter eller andre aktører har til de samme opplysningene.