Kari Moxnes
Forskningsprosjektet "Familieforandringer og konsekvenser for barn og unge" har sett på hvordan skilsmisser virker på barn i dag. Professor Kari Moxnes ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap ved NTNU er nestor innen norsk skilsmisseforskning. Hun har ledet det store prosjektet, som har hatt hele 18 forskere fra forskjellige fagmiljø i arbeid.
Midlertidig krisesituasjon
-De aller fleste barna opplevde beskjeden om foreldrenes skilsmisse som dramatisk og opprivende, forteller førstelektor Inge Kvaran ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Han tar doktorgraden som en del av prosjektet og har intervjuet de barna som man antar har hatt det verst under skilsmissen. Barna han intervjuet var fra familier som på en eller annen måte hadde vært i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.
-I den første fasen var barna redde og hadde mange spørsmål, forteller Kvaran. Men denne perioden var heldigvis over etter omlag ett år. De aller fleste hadde da akseptert skilsmissen som endel av livet. Det er heller ikke tvil om at de barna som hadde mest informasjon fra foreldrene, kom seg raskest og best etter den sjokkerende nyheten.
Konflikt mest skadelig
Kvaran påpeker at konflikt mellom foreldrene er den faktoren som er mest skadelig for barna. Det er et gjenomgående trekk at barna var veldig lojale mot sine foreldre og helst ikke ville si noe som kunne tolkes negativt.
80 % av foreldrene var fornøyde med den samværsordninga de hadde og det er et tegn på at konfliktnivået er lavt, mener Kvaran.
Kjærlighet og penger
-Skilsmisse fører til at de aller fleste foreldrene får dårligere råd, sier stipendiat Gry Mette Dalseng Haugen. Forskeren fra Norsk senter for barneforskning tar også doktorgraden som endel av prosjektet og har studert det hun kaller "den vanlige skilsmissen".
Men selv om foreldrene fikk dårligere råd, var de flinke til å skjerme barna. De aller fleste kunne opprettholde levestandarden sin og delta på de samme aktivitetene som før.
Men de som fra før hadde dårlig råd, fikk det betydelig verre etter skilsmissen.
-Barna hevdet rett nok at de ikke deltok i aktiviteter fordi de ikke ville, men det var tydelig at de skjønte at familieøkonomien ikke tillot det, påpeker Inge Kvaran. Disse barna arbeidet også mer hjemme og fikk mindre lommepenger en de andre barna .
Den nye familien
For å få oversikt over familiene de studerte, ba forskerne barna tegne kart over familiene sine. De oppdaget da til sin overraskelse at kartene til barna og foreldrene nesten uten unntak var veldig forskjellige.
-Barna er mye mer inkluderende en foreldrene, forteller Gry Dalseng Haugen. De inkluderer alltid mor og far og i tillegg alle de som de synes fortjener å være endel av deres familie, mennesker som er viktige i deres liv uavhengig om de er i slekt eller ikke.
Man kan altså si hevde at familiebegrepet er utvidet og har fått ulik betydning for foreldre og barn. Selve begrepet ”skilsmissebarn” hadde de aller fleste et helt avslappet forhold til. Barna oppfattet det ikke stigmatiserende å være skilsmissebarn og det var tydelig at dette ikke lenger hadde noen negativ effekt som begrep.
Råd fra barn til voksne som vil skille seg
SNAKK MED OSS OG VÆR ÅPNE. LA VÅR STEMME HØRES
-Foreldrene bør tenke mye mer på barna. De bør sette seg ned og snakke med dem og prøve å få fram hva de mener. Det gjorde de ikke til meg, før jeg sa i fra. (gutt 17 år)
-De voksne må ikke oppføre seg sånn litt rart og hemmelighetsfullt. De må fortelle til ungene sine hva som skjer, heller med en gang, så ungene ikke går rundt og lurer på hva som skjer. Snakk med ungene om det. (jente 13 år)
-Barna trenger informasjon for å forstå, for å bearbeide krisen og som et utgangspunkt for å komme videre.
-Forklar barna hvorfor skilsmissen er en mulig løsning på en problematisk, underlig eller konfliktfylt periode mellom foreldrene.
-Forbered barna grundig på skilsmissens konsekvenser, så langt det er mulig, før dere flytter fra hverandre.
- Barna må få komme med sin fortvilelse og redsel, sitt sinne og sine ønsker, men la dem slippe å velge voksne eller ta alvorlige avgjørelser. Det er de voksnes ansvar!
HOLD OSS UTENFOR KONFLIKTEN. VÆR VENNER. SNAKK IKKE STYGT OM HVERANDRE
-Foreldrene må ta kranglene sine sånn at ungene ikke hører det, for det er ikke artig å høre på. Lag ordninger for barna. Vær venner og snakk sammen. (jente 13 år)
-Det er ikke vi som har problemer med foreldrene våre - det er foreldrene som har problemer med hverandre. (gutt)
-Foreldrene må forklare barna at de ikke er skyld i skilsmissen, men at den handler om konflikter mellom foreldrene.
-De voksne må holde barna utenfor sine egne konflikter. Ikke la barna overhøre de voksnes krangler og at de snakker stygt om hverandre.
-Foreldrene må ikke få barna til å ta parti i konflikter og føre dem i lojalitetskonflikter.
-Foreldrene må samarbeide med hverandre, snakke med hverandre og gjøre avtaler som er
forståelige og brukbare for barna.
LA OSS BEHOLDE BEGGE FORELDRENE VÅRE OG FAMILIEN VÅR. IKKE TVING PÅ OSS EN NY FAMILIE FØR VI ER KLAR TIL DET.
-Foreldrene må ta vare på ungene sine selv om de får seg en ny kjæreste. (jente)
-Jeg synes at foreldrene burde tenke mer på ungene. Ikke bare tenke på seg sjøl og være egoistiske. (gutt 17 år)
-Barna har rett til samvær med begge foreldrene, og barnas behov og medbestemmelse i samværsspørsmålene er viktige.
-Foreldrene må fortsette å være foreldre til felles barn etter skilsmissen.
-De voksne må vente med å stifte ny familie til situasjonen er blitt mer normal.
LA OSS SLIPPE FOR MANGE FORANDRINGER PÅ EN GANG
-Ikke gjør meg pakkepost.
-Vi måtte flytte fra huset…det var trist. (jente 12 år)
-Foreldrene bør ikke flytte så langt fra hverandre, for da blir det sånn at en ser den ene mer enn den andre.
-Det er viktig at foreldrene prøver å bo i nærheten av hverandre. Da slipper ungene å skifte venner, skole og nærmiljø.
-Barna må i alle fall i den første tida etter skilsmissen utsettes for færrest mulige sosiale brudd.
-Foreldrene må vente med å stifte ny familie til situasjonen har stabilisert seg. Barna ønsker ikke å få nye foreldre (stemor/stefar) eller søsken (stesøsken/halvsøsken) med en gang.
LA OSS FÅ FORTSETTE Å VÆRE BARN
- Ikke tving barna inn i voksenroller - med bekymringer, omsorg og ansvar som de er for unge til. De kan da føle seg sveket, føle avmakt og miste tillit til de voksne.
- De voksne må løse sine egne problemer - ikke involvere barna, ta hensyn og ivareta dem.
Av Lars O. Skjønberg,
Schrödingers katt torsdag 14. mars 2002
FAMILIEFORANDRINGER OG KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE
- Dette forskningsprosjektet er basert på to hoveddeler. -
- I den ene delen av undersøkelsen er foreldre til drøyt 900 barn som har svart på forskernes spørreskjemaer om barnas reaksjoner på skilsmissen. Disse skilte seg i Trondheim og Orkdal i 1992 og 1995. Den andre delen av undersøkelsen er basert på dybdeintervjuer av disse 114 foreldrene og 96 av barna i det samme utvalget. -