Astronomene mener at gammaglimt kommer fra såkalte hypernovaer som kollapser og dør.
Knut Jørgen Røed Ødegaard
En hypernova er en tung stjerne med en masse på mer enn 40 ganger vår egen sol. Når en slik stjerne dør, vil den utløse slike gammaglimt, mener astronomene.
-Den nærmeste tunge stjernen i vår galakse som kan utvikle seg til en hypernova, er Eta Carinae, som ligger 8000 lysår borte, sier Ødegaard. Han understreker imidlertid at det går millioner av år mellom hver gang jordkloden blir hardt rammet av gammaglimt.
På baksiden av månen
De første gammaglimtene ble oppdaget i 1967, og da som et resultat av den kalde krigen. USA fryktet nemlig at Sovjet testet ut atomvåpen på baksiden av månen, og hadde derfor sendt opp satellitter for å måle disse antatte prøvesprengningene.
Sterling Colgate
Men satelittene registrerte ingen signaler fra kjernefysiske eksplosjoner. Derimot målte satelittene en voldsom kraftig gammastråling fra et eller annet sted i Universet.
-Vi forsto ingenting. Dette var en helt ny type signal som vi ikke kjente fra før, sier Sterling Colgate. Han var ekspert på testing av atomvåpen og ledet USAs satelittprosjekt i 1967.
Nøytronstjerner i Melkeveien
De amerikanske romforskerne trodde først at glimtene kom fra vår egen galakse Melkeveien og at kilden var nøytronstjernene. Nøytronstjerner er ikke så store, men har en høy tetthet og dette gir dem en enorm sterk gravitasjonskraft. Dersom noe kolliderte med en slik stjerne, ville det utløse slike kraftige glimt, hevdet amerikanere.
Rødforskyvning
På grunn av jordatmosfæren er det ikke mulig å
Illustrasjon: NASA
studere kosmisk gammastråling fra bakken. Derfor gikk det noen år før man gransket disse glimtene med nytt utstyr. Tidlig på 90-tallet skjøt USA opp satelitter med nye måleinstrumenter og nå oppdaget man at signalene kom fra et helt annet sted i Universet. I 1997 målte man ettergløden fra et kraftig gammaglimt, og oppdaget at lyset lå langt ut mot den røde delen av spektret. Det betydde at kilden måtte ligge lengre unna enn noen hadde forestilt seg.
Jetstråler
I dag vet astronomene at kilden til disse gammaglimtene lå hele 10 milliarder lysår unna.
Martin Rees
I tillegg hadde en britisk astronom, Martin Rees, oppdaget at slik gammastråling er veldig retningsbestemt. Tidligere hadde man nemlig trodd at glimtene gikk ut i alle retninger, men nå fant man altså ut at det dreide seg om en slags jetstråler. Rees bidro også til at man satte gammastrålene i sammenheng med stjerner som døde og sorte hull som ble skapt.
Stjernefabrikker
Neste steg i mysteriet var å finne ut hvor de kraftige
gammaglimtene kom fra. Dette fikk man svaret på i fjor, da astronomer over hele verden registrerte det nest kraftigste gammaglimtet som noen er målt. Stan Woosley ved University of California mente at gammastrålene oppsto i stjernefabrikker når veldig tunge stjerner kollapser og dør. Slike tunge stjerner kaller han hypernovaer.
-Når en massiv stjerne dør, danner den et sort hull. Hullet suger til seg all materien som en gang skapte stjernen, og ut av dette sorte hullet vil det sprute ut energi i form av gammastråler, sier Woosley. Dette betyr at hver gang vi ser et gammaglimt, er vi vitne til at en tung stjerne dør og et sort hull blir født.
Gammaglimtkampanje
Norske astronomer deltar i et verdensomspennende nett for å forstå mer av gammaglimtene. Så snart observatoriet HETE-2, som går i bane rundt jorden, registrerer gammastråling, varsler den ned til et bakkenett og så går alarmen via SMS til amatørastronomer over hele landet.
Av Eiliv Flakne,
Schrödinger spesial torsdag 24. januar kl. 19.30