Fire av dyrene hadde det til felles at de hadde slått seg til utenfor de erklærte ulvesonene. Ulv nummer fem, tispa i Gråfjell-flokken, skulle egentlig fått leve. Uheldigvis var hun på feil sted til feil tid og måtte bøte med livet.
Koppangtispa. Bildet er fra merkingen i fjor, slik at her er hun bedøvet og ikke død.
Vinteren 2004 var Verdt å vite med da forskerne satte radiohalsbånd på Koppangtispa. Etter vinterens jakt er også hun blitt historie.
Men hva betyr egentlig ulven i den store biologiske sammenhengen? Gjør den egentlig noe fra eller til for planter og dyr i skogen? I Verdt å vite møter vi norske og utenlandske forskere som forsøker å gi svar.
Yellowstone
En som står midt oppi et ulveforsøk er professor William Ripple ved Oregon State University i USA. Han har de siste ti årene ledet The Aspen Project, ospeprosjektet, og arbeidsplassen hans har vært USAs eldste og største nasjonalpark, Yellowstone. Parken er omtrent like stor som Rogaland fylke og hadde vært ulvefri siden 1920-tallet.
Det hele startet med en bekymring for vegetasjonen, for trær og busker. Og da særlig osp, som det ble mindre og mindre av. Kjerneboringer og telling av årringer viste at ospetrærne sluttet å fornye seg da den siste ulven ble skutt.
Slik så store deler av Yellowstone nasjonalpark ut før ulven ble reintrodusert. "Sunne" ospetrær skal stå i klynger som du ikke ser gjennom.
Ulvehypotesen
Det var da professor Ripple utviklet sin ulvehypotese: Det er en sammenheng mellom ulv og ospetrær. Da ulven forsvant, gjorde kronhjorten kål på alle nye ospeskudd. Etter hvert økte også antallet hjort i parken. Det gikk faktisk så langt at parken endret utseende. Landskapet ble mere åpent og mindre frodig.
På femtitallet fikk dette myndighetene til å skyte ned en større del av hjortestammen. Meningen var at å redusere beitetrykket. Resultatet ble imidlertid bare en marginal bedring.
Fryktens økologi
Professor William Ripple.
På 90-tallet oppstod ideen om at kanskje løsningen lå i å gjeninnføre ulv i området. I 1995 hentet følgelig amerikanerne 14 ulv fra Canada. Året etter 17 nye dyr. Og nå kom resultatene.
Er det ulv i området, så endrer hjorten (i Norge ville det vært elgen) oppførsel. Av frykt for ulven velger den mer oversiktlige steder å beite. Det fører til at den ikke lenger kan være så kresen og bare spise det den liker aller best.
-Det er en slags fryktens økologi, sier professor Ripple.
I 1954 var terrenget allerede merkbart endret fordi hjorten i tretti år ikke hadde trengt å frykte ulv. I 1992 var endringene blitt dramatiske. Ulven ble gjeninført i Yellowstone i 1995.
Det øvrige dyrelivet
Det at vegetasjonen tok seg opp hadde store ringvirkninger i Yellowstone. For eksempel så vokste det til med trær og busker langs elvebreddene. Det førte til at beveren kom tilbake. Og beverdammene trakk til seg ender. Parken fikk flere trekkfugler og mer fuglesang. Kadavrene ga mat til åtselsetere osv osv… Det biologiske mangfoldet blomstret.
Verdt å vite, NRK P2, mandag 31. januar 2005.
Hør professor Ripple og se hans bilder fra Yellowstone.
Hør Verdt å vite spesial fra februar 2004 der Koppangtispa og Gråfjellgubben får radiohalsbånd.