Halvparten av maten i en gjennomsnittlig norsk handlevogn er importert fra utlandet. Og der skjer det bekymringsfulle ting.
Protestbølgene som har feid over Nord-Afrika og Midtøsten handler om frihet, men også om mat. Brød har blitt et symbol i kampen mot de som styrer og mot stigende matvarepriser.
- Les:
– Over hele verden har vi sett uro fordi maten er for dyr, og det er for lite mat, sier Einar Risvik til Schrödingers katt.
Han er forskningsdirektør i matforskningsinstituttet Nofima og mener vi står overfor en av de største krisene verden noen gang har sett.
Arealkrevende kjøttproduksjon
Kanskje tar vi tar vi det for gitt at det finnes mat å fylle kjøleskapet med, men det er mange grunner til å bekymre seg over matvaresituasjonen i tiden som kommer.
Hovedproblemet er at antall mennesker som skal kjempe om maten, fortsetter å øke. Jorda rommer i dag nesten 7 milliarder mennesker, mens vi blir over 9 milliarder i 2050.
Økt levestandard gjør at etterspørselen etter kjøtt og melk øker, blant annet i Kina. Og produksjonen av kjøtt krever fire ganger så stort areal som plantekostproduksjon.
Matkurv anno 2050
Arild Hermstad er leder i . Han blir med på en handletur for å se litt nærmere på dagens matkurv kontra matkurven i 2050.
– Vi skal nok slanke denne kurven litt. Vi kan ta ut cirka halvparten av melken. Det miljøregnestykket som ligger bak animalsk produksjon som kjøtt, melk og egg er veldig stort. For å produsere en liter melk går det med mye CO2, mye arealer og det er ressurskrevende, sier Hermstad.
Blinkende varsellamper
Det er mange grunner til at det blir vanskelig å produsere nok mat i framtida. Varsellampene blinker allerede innenfor de fleste av områdene som ligger til grunn for moderne landbruk.
Verden er i ferd med å gå tom for nye arealer å dyrke opp. Vannmangelen er allerede stor i mange områder. Klimaendringer vil i følge FN forverre situasjonen enda mer. Næringsstoffet fosfor som brukes i kunstgjødsel, er det begrenset tilgang til.
Kunstgjødsel er avhengig av gass, og de rekordhøye oljeprisene gjør at også transporten av mat blir dyrere. Enda en dårlig nyhet er at veksten i effektiviteten på forskningsfeltene ser ut til å avta. Og produksjonen av biodrivstoff og økologisk mat kan ta arealer som kunne blitt brukt til effektiv matvareproduksjon.
I 2050 må du velge mindre meierivarer og kjøtt.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX- Produksjonen må dobles
– Utfordringa med å fø 9 milliarder mennesker i 2050 er gigantisk. Det handler om at landbrukproduksjonen må dobles, og dette må skje nesten uten at arealene utvides i det hele tatt, sier Bernhard Stormyr.
Han er er informasjonsjef hos kunstgjødselprodusenten Yara International ASA.
Stormyr er også opptatt av at landbruket må produsere vesentlig mye mer mat pr. enhet ferskvann som blir brukt.
Nok mat her?
Verdens tredje største korneksportør, Russland, er blant landene som har stoppet alt salg av korn til utlandet. Flere land, blant andre Kina og Saudi-Arabia, har kjøpt seg retten til landområder i Afrika for å sikre sin egen matforsyning og forhindre opptøyer på grunn av høye priser.
Også her hjemme må vi regne med uro, mener Ivar Pettersen, direktør for :
– Vi må forvente reaksjoner blant forbrukerne her i Norge også og ikke minst en følelse av utrygghet. Har vi kontroll over dette? Mestrer vi en situasjon med høyt prisnivå? Har vi nok mat?
Kjøtt dobbelt så dyrt
Når det blir for lite mat, går prisene i været. Til nå har vi her hjemme vært skånet for de store prisøkningene man ser i andre land. Prisene her er allerede høye på grunn av toll. I tillegg er råvaren som regel bare en beskjeden del av den ferdige maten vi betaler for i Norge.
Men nå begynner prisene på mat å bli så høye i verden at det blir lønnsomt for norske bønder å selge varene sine i utlandet. Da vil også matvareprisene stige her hjemme, og animalsk føde vil trolig bli relativt mye dyrere enn plantekost.
– Når brødet går opp fra 34 til 35 kroner fordi kornprisen dobler seg, så vil kjøttprisen gå opp fra 140 til 280 kroner. Da bremser jeg sannsynligvis ganske kraftig på kjøttsiden, sier Einar Risvik i Nofima.
Klasseskiller
Ivar Pettersen mener en matvarekrise som fører til høye kjøttpriser vil slå positivt ut for den norske folkehelsa.
– For de fleste av oss kan det være greit å spare litt på kaloriinnholdet. Helsemessig er det jo bra å bruke litt mer planteprodukter enn husprodukter, mener Pettersen.
Men høyere matvarepriser kan også skape klasseskiller i Norge.
– De som da har god råd, kan boltre seg i den maten de ønsker, og kanskje blir matkonsumet et symbol på inntektsforskjellene i samfunnet, sier direktøren for Norsk instututt for landbruksøkonomisk forskning.
Utbredt matkasting
Proteinene og karbohydratene vi trenger kan i framtida komme fra Afrika. Prosjekter som kunstgjødselprodusenten Yara er med på i Mosambique og Tanzania, har som mål å øke produksjonen av mat med fem til ti ganger ved hjelp av moderne landbruksmetoder.
– Vi ser jo på Afrika, særlig på det mest fruktbare området sør for Sahara, som en mulig brødkurv for verden i framtida. Det å jobbe for å få opp effektiviteten i landbruket der, er viktig for framtidas matforsyning, sier Yaras Bernhard Stormyr.
- Les:
Det er også viktig å unngå at maten må kastes på grunn av dårlig oppbevaring.
– Matkasting skjer jo langs hele verdikjeden. Det skjer på åkeren hos bonden, det skjer i produksjonlokalene, i butikken og hjemme. Den aller største potten av dette skjer hjemme hos oss selv. Over halvparten av det vi kaster hjemme, kunne vært spist, sier Stormyr.
Kan fø alle
Vi kaster så mye mat at hvis vi heller hadde spist den opp og dermed kjøpt mindre, ville de de rike landene i teorien løst hele problemet med å fø den voksende befolkningen fram mot 2050. Også butikkene kaster mellom 2 og 3 prosent av all maten de tar inn.
Kine Søyland, informasjonssjef hos Norgesgruppen, mener butikkene må gå nye veier.
– Ingen er tjent med at vi kaster mat, dette er rent tap. Vi må forsøke å ha et så optimalt utvalg og sortiment som mulig til enhver tid, sier Søyland.
Hun viser fram en fyldig brøddisk i en utvalgt matvarebutikk og fortsetter:
– Denne butikken har begynt med å selge gårsdagens brød til 10 kroner. Det er også lov å smake eller lukte på produkter man har i kjøleskapet selv om maten har gått ut på dato, sier Søyland med adresse til forbrukerne.
Må spises opp
Tilbake ved handlevognene viser Arild Hermstad fram den nedslankede 2050-handlekurven:
– Vi har redusert kurvens vekt med cirka 25 prosent, men det viktigste vi gjør er å forandre på innholdet. Vi har fått litt mindre mat, men det betyr at vi må spise opp innholdet i denne kurven. Det vi gjør i dag er at vi ikke spiser opp det vi kjøper. Vi kaster 20 %, særlig frukt. Her har vi akkurat like mye frukt, men i 2050 må vi spise opp!
Se de to forskjellige handlelistene her:
Gjennomsnittlig handlekurv i dag, familie på fire for en uke, kg varer
Melk 8,0
Kjøtt og kjøttvarer 5,7
Brus 5,2
Brød, pasta og frokostblandinger inkl. ris 4,1
Yoghurt, rømme, fløte, iskrem etc 3,8
Frukt og bær 3,7
Grønnsaker 3,4
Poteter 1,6
Kaker 0,6
Pommes frittes, chips etc 0,4
Pizza 0,4
Øl 1,5
Sukker og honning 0,6
Juice 1,8
Fisk og fiskevarer 1,7
Erter, bønner, linser og nøtter 1,5
Ost 1,3
Smør, margarin, matolje, majones 1,2
Egg 0,9 18 egg
Syltetøy 0,7
Mineralvann/flaskevann 0,7
Kaffe 0,5
Sjokolade, drops etc 0,8
Sum 50,0
Hvordan kurven vil se ut i 2050, dersom vi tar hensyn til miljø og bærekraft. Familie på fire for en uke, kg varer:
Melk 4,0
Kjøtt og kjøttvarer 2,9
Brus 2,6
Brød, pasta og frokostblandinger inkl. ris 4,1
Yoghurt, rømme, fløte, iskrem etc 1,9
Frukt og bær 3,7
Grønnsaker 3,4
Poteter 1,6
Kaker 0,6
Pommes frittes, chips etc 0,4
Pizza 0,4
Øl 1,0
Sukker og honning 0,3
Juice 1,8
Fisk og fiskevarer 2,5
Erter, bønner, linser og nøtter 2,9
Ost 0,7
Smør, margarin, matolje, majones 1,2
Egg 0,4 "9 egg"
Syltetøy 0,7
Mineralvann/flaskevann 0,0
Kaffe 0,5
Sjokolade, drops etc 0,4
Sum 38,0
Differanse til i dag, vekt -24 %
