Hopp til innhold

Forskere vil redde orkanherja apeøy

Cayo Santiago var et paradis for både aper og primatforskere, helt til orkanen Maria traff.

Cayo Santiago

Rhesusapene på Caya Santiago har mange likheter med mennesker, og virker å være traumatiserte etter stormen.

Foto: Ramon Espinosa / AP

I 1938 tok primatologen Clarence Ray Carpenter med seg 409 rhesusaper fra India til Cayo Santiago, ei øy like øst for Puerto Rico. I dag, 79 år og ni apegenerasjoner senere, teller kolonien omtrent 1000 aper som ikke trenger å bekymre seg for predatorer eller mennesker.

Puerto Rico Monkey Island

Mor og barn. Apene får tatoveringer når de er små så de skal bli lettere å identifisere, og skjelettene blir tatt vare på etter at de dør.

Foto: Ramon Espinosa / AP

Det vil si, den telte i hvert fall omtrent 1000 aper da orkanen Maria traff for tre uker siden. Den bitte lille øya, omtrent like stor som tre fotballbaner i samla areal, ble hardt ramma av de voldsomme vindkastene. Vegetasjonen er fullstendig ødelagt, det samme er den lille forskningsstasjonen på øya og innretningene som samler regnvann.

– Vi har ikke fått helt oversikt over hvordan det har gått med alle apene foreløpig, vi jobber med å telle nå, forteller Angelina Ruiz Lambides, som er avdelingssjef ved Cayo Santiago Biological Field Station, til NRK.

Hun forteller at apene lever i seks forskjellige sosiale grupper, at alle disse gruppene er observert, og at det virker foreløpig som om de fleste har overlevd.

Lambides og de andre ansatte ved forskningsstasjonen i Punta Santiago på Puerto Ricos fastland får nå hjelp av tilreisende forskere med å få vannsamlesystemet på beina igjen. Apene er også avhengige av å få mat frakta til øya, siden det knapt er noe naturlig vegetasjon igjen.

– Flere som jobber her fikk husene sine ødelagt av Maria, men dagen etter stormen satte de seg uansett i båten for å hjelpe apene. De trenger vann og mat.

Cayo Santiago

– Ikke rart om de sliter

Cayo Santiago er verdens lengstlevende forskningsstasjon for primater, og har i nesten 80 år gitt oss innsikt i hvordan dyra velger maker og venner, oppdrar barn, samarbeider, konkurrerer om ressurser, og oppfatter verden rundt seg.

– Her er de på et veldig begrensa område hvor det ikke er noen rovdyr og ikke noe annet som kan true dem. De er derfor ikke redde og de kan dermed lett observeres. Menneskene som kommer er ikke en trussel og gir dem heller ikke mat direkte, så menneskene blir bare en normal og ufarlig del av landskapet, forklarer Torfinn Ørmen som er zoolog ved HiOA og ekspert på primater.

Han sier at rhesusapene er robuste og intelligente aper som kan håndtere et vidt spekter av levesteder og situasjoner, men at det var så høy tetthet av dem på øya at de også i utgangspunktet var avhengige av å få noe av maten sin frakta inn fra fastlandet.

Ørmen poengterer at det også er psykologiske aspekt å ta hensyn til.

– Apene ser ut som de er mer skvetne nå, og de er sannsynligvis traumatisert. Denne apearten har så mange likheter med oss mennesker mentalt og psykologisk at de har vært brukt i psykologisk forskning. Det er ikke rart om de sliter.

cayo santiago

Apene, som er vant til å få ferskvann fra regnsamlere, drikker nå fra sølepytter.

Foto: Ramon Espinosa / AP