Skravler du på jobb? Det er helt i orden!

Sjefen bør oppfordre folk til å skravle med kollegaer på jobb, mener britiske forskere. Dette kan føre til bedre samarbeid og resultater.

Tre personer småsnakker ved en kaffeautomat

VIKTIG MED SMÅPRAT: Å ha en hyggelig tone på gjør at vi har det bra sammen og trives på jobb. Britisk forskning viser nå at dette gir bedre jobbresultater. Her fra kaffamaskina på NRK Tyholt.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Nå trenger du ikke lenger å ha dårlig samvittighet for å snakke om ungene dine, eller helgas fjelletur, med kollegaer i arbeidstida.

Britisk forskning frikjenner nemlig langt på vei disse samtalene. Og de får støtte fra norske arbeidslivsforskere.

– Småprat er utrolig viktig, det kan jeg bekrefte fra tidligere studier, sier forsker Helge Svare til NRK.

Han jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Når vi blir kjent med hverandre har man enda bedre fagsamtaler, ifølge Svare. Og når vi blir kjent, er det lettere å be om hjelp fra kollegaer.

Ikke bortkastet tid

Da forskerne ved Kingston Business School i London gikk i gang med sine undersøkelser, fant de ut at slik småprat ofte blir sett på som upassende. Noen følte også på at sjefen ikke liker det, og at det blir slått ned på fordi det stjeler tid fra å løse arbeidsoppgavene.

Helge Svare, forsker ved OsloMet.

HYLLER SMÅPRATEN: Helge Svare mener vi ikke bør være for gjerrig med tida vår på jobb. Småpraten gjør at man bygger opp en felles kunnskapsbank man kan få bruk for senere.

Foto: OsloMet

Svare tror mange også i Norge kjenner på dette.

– Det er altfor lett å prioritere det ned fordi det virker som bortkastet tid, men man går glipp av små tips og potensielt nyttig informasjon, sier Helge Svare.

Men at det er bortkastet tid stemmer ikke, ifølge den britiske forskninga.

I undersøkelsen kommer det frem at vi snakker mest med kollegaer om jobb, ikke privatliv. Skravlinga er kortvarig og skjer bare mellom to til fem ganger i løpet av en dag.

Presterte bedre

Forskerne ville også finne ut hvor mye småpraten har å si for prestasjoner på jobb.

Måten de gjorde dette på, var å dele inn 125 arbeidsfolk i to grupper. Disse fylte ut et skjema med spørsmål om forholdet til kollegaer, prestasjoner og hvor tillatt det er å slå av en prat på jobb.

Den første gruppa ble bedt om å snakke så mye som mulig med kollegaer de neste to ukene. De fikk også en «verktøykasse» blant annet med forslag til tema og forslag til tidspunkt for å skravle.

Den andre gruppa skulle lage et kart over sosiale forhold på jobb, men ble ikke bedt om å småprate. Etter de to ukene fikk alle et nytt spørreskjema.

Begge gruppene fortalte om en betydelig bedring i både forholdet til kollegaer, prestasjoner på jobben og holdningene til å skravle i løpet av de to ukene. Men endringene for den andre gruppa var generelt mindre enn for gruppa som ble oppfordret til å slå av en prat.

Resultatene er også omtalt av forskning.no.

Folk prater på jobben.

FOR FRAMTIDA: Småpraten er en investering for framtida, mener arbeidslivsforsker Helge Svare. Uten småpraten går man glipp av små tips og potensielt nyttig informasjon.

Foto: Sjale / Getty Images/iStockphoto

Mindre skravling i landskap

Deltakerne mente også at den ikke-faglige praten var veldig viktig. Skravlinga trengte ikke å vare så lenge for å ha effekt – og de syntes sjefen bør gå foran som et godt eksempel, skriver Antonia Dietmann i en pressemelding. Hun har ledet undersøkelsen for Kingston Business School i London.

Men andre studier viser at folk som jobber i åpne kontorlandskap småprater mindre enn de som sitter på kontor. Det forteller forsker Knut Inge Fostervold ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

– Du vet at du forstyrrer andre, derfor viser studier at pratinga ansikt til ansikt går ned. Samtidig øker den elektroniske kommunikasjonen. Folk sender mer e-post og beskjeder, sier Fostervold til NRK.

Funnene til de britiske forskerne er nylig lagt frem på den årlige konferansen til British Psychological Society's Division of Occupational Psychology. De skal bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift etterhvert