Fant ukjent dinosaurtråkk

Den norske paleontologen Jørn Hurum og amerikanske kollegaer fant hundrevis av dinosaur-fotavtrykk langt inne i Alaskas ødemark.

Dinosaurspor

Forskerne samlet inn fotspor på elvebredden. Her ligger de i ulike størrelser, på rekke og rad, før de skal legges i båten.

Foto: Jørn Hurum, Naturhistorisk museum

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

- Vi seilte på en flåte i til sammen 800 kilometer på Tanana, en sideelv til Yukon-elva i Alaska, og så på selve Yukon. Det høres eksotisk ut, men det er ganske ensformig også, altså.

Det sier paleontolog og førsteamanunsis ved Naturhistorisk museum i Oslo, Jørn Hurum til forskning.no.

Han er kjent for Ida-fossilet, og for å ha gravd ut fossiler av store havøgler på Svalbard hver sommer i en årrekke.

I sommer var han altså med på en elveekspedisjonen med forskere fra University of Alaska Museum of the North. De fant et område fullstendig pepret av dinosaurfotavtrykk, dypt inne i Alaskas naturreservater.

- Vi gikk og plukket sandsteinavtrykk av fotspor som andre plukker poteter, sier Hurum til Alaska-avisen News-Miner.

Tre uker elvelangs

Det var paleontologen Pat Druckenmiller som inviterte Hurum til å være med på ekspedisjonen. Druckenmiller har vært med på Hurums Svalbard-ekspedisjoner sju somre på rad.

- Vi fant en bred variasjon av arter. Små og store planteetere, som ankylosaurer og ornitopoder. Små og store kjøttetere, inkludert en mulig tyrannosaur. Kort fortalt, beviser for et utdødd økosystem vi ikke har visst at har eksistert, sier Druckenmiller til News-Miner.

Forskerne hadde en viss anelse om at dette området kunne skjule spor etter dinosaurer. Her ligger det nemlig et omtrent 3000 meter tykt sedimentlag med sandsteinslag som er omtrent 100 millioner år gamle. Lagene ligger på skrått, langs Yukon-elva. Kanskje litt overraskende, men de er relativt uutforskede.

- Området er ikke gått opp. Det har ikke vært olje her, så derfor har det ikke vært stor interesse, sier Hurum.

Lag på lag ligger sandsteinen. Det var i disse lagene at de elveseilende paleontologene håpet å finne spor etter dinosaurer.

- Vi så etter sandstein langs bredden. Vanligvis er det trær helt ned til elva, men noen steder stikker det ut sandstein, og dit kjørte vi inn for å undersøke, sier Hurum.

Dr.Jørn Hurum, Naturhistorisk museum

- Området er ikke gått opp. Det har ikke vært olje her, så derfor har det ikke vært stor interesse, sier Hurum.

Foto: Atlantic Productions

Dinosaurer ved foten av fjellene

Sandsteinen stammer fra sand som ble skylt ut da fjellene i vest begynte å reise seg.

Nedenfor på østsiden, vandret dinosaurene rundt i sanda på elvesletter. Noen steder i underlaget var det leire. Avtrykket dyra satte i leira ble fylt med sand, og dannet naturlige avstøpninger.

Etter det var gått en tid, ble disse til sandstein og leirstein. Mye senere gravde Yukon seg gjennom steinen. Langs elvesidene vasker elva fremdeles bort leirstein og lar de hardere sandavstøpningene ligge igjen.

Det var slike Hurum og de amerikanske kollegaene fant: Tusenvis av tredimensjonale fotavstøpninger fra dinosaurene som ruslet her.

Hurum har tidligere sagt at han synes det gjeveste er å finne fossile hodeskaller, men at fotavtrykk gir en nærhet til dyret på en annen måte.

- Fotspor er det nærmeste du kommer et snapshot, et sekund ellet to i en dinosaurs liv. Et skjelett kan fortelle om hele livet til dyret og hvordan det vokste, men et fotspor er akkurat der og da, sier Hurum.

- De vi fant var så godt bevart at vi kunne se skjellhuden på noen av dem, og det er uvanlig.

Avslørt av fotavtrykk

Dinospor

Flåten ble raskt full av dinosaurfotspor.

Foto: Jørn Hurum, Naturhistorisk museum

- Vi hadde indikasjoner på at vi ville finne noe, men disse mengdene var det ingen som kunne forutse. Vi fant avtrykk fra både planteetere og kjøttetere, og i mange forskjellige størrelser.

- Vi fant ikke de aller minste, men dyr med føtter på alt fra knyttnevestørrelse til dolokkstørrelse, sier han.

Føtter med dolokkdimensjoner kunne antakelig bære dinosaurkropper på åtte til ti meters høyde.

Fotavtrykk kan fortelle en hel del om dinosauren som satte det. Det kan avsløre omtrent hvor stor den var, og noe om hva slags gruppe den tilhørte, ut i fra hvor mange tær det hadde, og hvor tærne satt på foten.

- Vi kan kjenne igjen de forskjellige gruppene ved å se om de hadde runde eller avlange fotblader, tre tær eller flere tær. Vi har ikke gått gjennom alt enda, men antakelig er det en del ukjente arter blant fotsporene også.

Ny kunnskap om det grønne

På elvesletta der dinosaurene vandret, må det også ha vært tett skog. Forskerne fant nemlig et bredt utvalg av fossil vegetasjon.

Blant kongler, grener og stammer, fant de en overraskelse som strider mot den vanlige forestillingen om at det stort sett var bartrær på denne tida.

- Det som forbausa meg var at vi fant store løvblader. Jeg trodde at de kom først etter dinosaurene, men her fant vi altså løv som liknet eikeløv, på 30 til 40 centimeter i diameter. Det passa ikke inn i mitt bilde av hvordan omgivelsene så ut på den tida, forteller Hurum.

- Paleobotanikerne har visst om dette en stund, men for meg gjorde disse funnene en forskjell. I tegninger av dinosaurene putter vi dem gjerne inn blant primitive nåletrær. Nå må vi kanskje begynne å putte dem inn i en dansk eller tysk bøkeskog.

Mer å finne

Hurum har ingen planer om å se videre på funnene fra Yukonbredden med det aller første, men han vil forsøke å sammenligne sporene her med fotspor han har funnet under øgleutgravning på Svalbard.

Forskerne ved University of Fairbanks skal nå prøve å pusle sammen et bilde av økosystemet til dinosaurene de fant avtrykk fra.

I tillegg er området langt fra ferdig utforsket. Det strekker seg flere hundre kilometer gjennom Alaskas ødemark. Mye av området vil ikke bli saumfart – her råder strenge regler for inngrep, og mye tilhører urbefolkningen.

Dette satte også begrensninger for elveekspedisjonen som Hurum var med på.

- Vi måtte samle alt som var under høyvannslinja – alt over det tilhørte reservater. Vi så steder der det var hundrevis av fotspor, som vi ikke kunne nærme oss, sier Hurum.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)