Hopp til innhold

Fant mikroplast i norske innsjøer

Forskere har for første gang undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.

Mikroplast funnet i Mjøsa og Femund

På alle de 20 prøvestasjonene i Mjøsa ble det funnet mikroplast.

Foto: David Eidsvoll / NIVA

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Østerrikske forskere fant i fjor mikroplast i mennesker. Nylig ble det funnet mikroplast på havbunnen av Barentshavet og Nordsjøen, og nå er det også funnet mikroplast i to norske innsjøer.

Mikroplast er biter av plast som er mindre en fem millimeter. Ingen vet helt eksakt om, eller hvor skadelig de små bitene er for oss eller naturen.

Forskningen som er gjennomført av Norsk institutt for vannforskning, NIVA, viser funn av mikroplast både i Mjøsa og Femunden.

– Det har i flere år vært forsket på plastforurensning i havet, men dette er første gang i Norge at det gjøres en så omfattende undersøkelse av mikroplast i ferskvann, skriver Greta Bentzen, administrerende direktør i NIVA, i ei pressemelding.

Mer enn i Nordsjøen

Forskerne tok prøver av sedimenter, ulike partikler som ligger på sjøbunnen, på 20 ulike steder i Mjøsa. Antallet partikler varierte, og prøvene som viste mest mikroplast ble funnet utenfor Hamar og ved Mjøsbrua.

Forskerne konkluderer med at det er mer mikroplast i innsjøer ved tett befolkede områder.

Bjørn Einar Grøsvik

OVERRASKET: Bjørn Einar Grøsvik er overrasket over konsentrasjonene av mikroplastpartikler i Mjøsa.

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Utenfor Hamar viste prøvene at det var 7, 31 mikroplastpartikler per gram av sediment, noe som tilsvarer prøver tatt i Nordsjøen.

– Man skulle ikke tro at det finnes en så høy konsentrasjon av mikroplastpartikler i Mjøsa. Det er nesten mer enn hva som er rapportert fra Nordsjøen, sier forsker, Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

De vanligste mikroplastpartiklene som ble funnet i de to innsjøene var plastrester fra plastposer, isopor og tekstiler.

– Mye havner nok rett i havet, men kanskje er det slik at mye av det vi finner i havet stammer fra aktivitet på land og i ferskvannssystemer, sier prosjektleder, Morten Jartun i NIVA.

Ifølge Jartun er avrenning av veier og landbruk, kommunale renseanlegg og synlig plast årsaker til at det finnes mikroplast på bunnen av de to innsjøene.

I Femunden, som ligger i et mer uberørt naturområde, ble det funnet betydelig lavere mikroplastnivåer. I fire av ti prøver ble det ikke funnet mikroplast i det hele tatt.

Tilbake i tid

Ved å studere arkiverte planktonprøver som er samlet inn som en årlig rutine, mener forskerne at det kan ha vært mikroplast på sjøbunnene av Mjøsa helt tilbake fra 1980-tallet.

Forskerne samlet også inn prøver av dyreplankton og andemusling i Mjøsa, for å kunne følge med utviklinga. I én prøve av andemusling ble det funnet én partikkel av mikroplast.

Ifølge rapporten ønsker forskerne å fortsette overvåkningen av Mjøsa, slik at de kan følge med på hvilken effekt mikroplast kan ha på ulike organismer.