Hyperloop er et transportsystem hvor passasjerene fraktes i togliknende kapsler som går i lufttomme rør.
Uten luftmotstand skal farten komme opp mot ca. 1200 km/t. Det vil si at man i teorien kan tilbakelegge avstanden Oslo-Bergen på rundt 30 minutter.
Rørene er plassert på søyler over bakken og drivkraften er tenkt å være solceller, vindkraft og kinetisk energi fra oppbremsing.
Firmaet Hyperloop Transportation Technologies bygger for tida en testbane i California i USA. Toppsjef Dirk Ahlborn sa i forrige uke til NRK at flere steder rundt i verden har meldt interesse for å være først ute. Nå kan det altså bli Slovakia.
– Med vårt prosjekt i California, denne avtalen i Slovakia og fremtidig utvikling i andre områder av verden, er Hyperloop i ferd med å bli en global bevegelse, sier Dirk Ahlborn i en pressemelding i dag.
Avtalen de slovakiske myndighetene og Hyperloop har undertegnet i dag, sier at mulighetene for å bygge ruter mellom Bratislava og Wien, og senere også til Budapest i Ungarn, skal undersøkes.
Visjonen er å kunne reise fra Bratislava i Slovakia til Wien i Østerrike på åtte minutter, og de drøye 20 milene fra Bratislava til Budapest på ti minutter.
Spennende visjon
Amanuensis Trond Andresen ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, er opptatt av framtidas transportløsninger.
– Jeg ser ennå tekniske utfordringer og det finnes andre kanskje mer realistiske alternativer, som for eksempel Skytran, sier han.
– Men i et 20 års perspektiv er Hyperloop spennende og realiserbart. Slovakiske politikere fortjener honnør for å tørre å utrede revolusjonerende ideer innen transport. Vi har ingen sånne politikere i Norge, sier Andresen.
Slovakiske myndigheter tror Hyperloop vil kunne knytte byer i Europa sammen på en måte vi ikke har sett tidligere.
– Det vil redefinere det å pendle og kunne øke samarbeid over landegrensene, sier den slovakiske finansministeren Vazil Hudak i pressemeldingen fra Hyperloop Transportation Technologies.