I åra som kommer, ventes verdens økonomi å stige til astronomiske høyder. I løpet av de nærmeste 30 åra, vil verdens kjøpekraft bli firedoblet. Vi nordmenn vil ha dobbelt så mye penger å rutte med i 2040, som vi har i år. Slik lyder prognosen, utarbeida av miljøforsker John Hille.
Samtidig må vi altså kutte i utslippene av CO2. Dersom vi skal følge FN’s klimapanel, må vi kutte med 70 prosent i løpet av den samme perioden.
Men går dette an, da?
Herom strides de lærde. Professor i samfunnsøkonomi, Victor Norman, sier at dette er en utfordring som bare den globale økonomien kan løse. Ved å legge svært tunge avgifter på alle fossile brennstoff, vil verdens forbruk dreies fra konsum av varer til forbruk av tjenester. Altså, du dropper å kjøpe nok en ny genser på Hennes & Mauritz, du har ikke råd til storbyferien i Madrid, du har bytta ut den store eneboligen mot ei strømvennlig leilighet, mens du fråtser i konserter, restaurantbesøk, kino og teater, og bruker internettet som du aldri før har gjort.
Andre er mer skeptiske. Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft, er av den oppfatning at veksten må ned. Det er helt umulig å kombinere økt vekst med en så stor reduksjon av klimagass-utslipp mener Skonhoft. Og han peker på en viktig forskjell. Den økonomiske veksten er en prognose, det er business as usual, det som skjer dersom vi ikke aktivt griper inn. Mens utslippskutt er en målsetting. Det er noe som krever aktiv handling. Altså det motsatte av business as usual.
Hva har vi så i vente?
- Det er ikke slik, at veksten vil gå til himmelen og klimaet vil gå ad undas. Det er klimaet som går ad undas, og om vi ikke gjør noe går også verdensøkonomien ad undas, sier professor Norman.
Det vi vet mest om, er det som det er forska aller mest på, de kommende endringene i klimaet. I følge FN’s klimapanel vil havet stige og temperaturen øke. Vi europeere fikk en forsmak på hva vi har i vente for noen år tilbake. Sommeren 2003 ble Sør-Europa rammet av en hetebølge som tok livet av 30.000 mennesker. I hovedsak var det eldre og syke som døde.
Temperaturer på over 40 grader Celcius, slik Tyskland og Frankrike opplevde den sommeren, vil være normalt i 2040. Det er noe vi mennesker kan tilpasse oss, men ikke plantene og økosystemet. Så hvor skal vi dyrke maten vår da?
Klimamessig katastrofe
Forskningsleder ved Nansen- og Bjerknessenteret, professor Helge Drange, frykter også for framtida dersom business as usual fortsetter.
- Når vi kommer til 2040, vil vi ikke snakke om tusener som er berørt, men millioner, ja faktisk et par milliarder mennesker, sier Drange. Han mener vi trenger flere klimakatastrofer dersom vi skal endre fokuset, og business as usual blir å følge målet om kutt i klimagassutslippene, og ikke økt vekst.
– Det er en umulighet at nasjoner som Kina og India skal opp på vårt forbruksnivå. Klimamessig er det katastrofalt, mener han.
Og får støtte, både fra Norman og Skontoft. Vi trenger en katastrofe, kan hende en serie med katastrofer, dersom vi skal klare å gjennomføre de endringene som må til.
Du snakker om en spennende framtid, gitt …
SE INNSLAGET:
LES:
