- Jeg var nettopp på et klassetreff og da kunne en av mine klassekamerater fortelle meg at jeg drømte om å bli astronaut allerede da jeg gikk i fjerde klasse, forteller Christer Fuglesang.
Han husker ikke episoden selv men drømmen var dokumentert gjennom et skriv der alle i klassen hadde skrevet ned hva de ville bli. Og den pur unge Christer Fuglesang ville altså bli astronaut.
Mange år senere ble drømmen oppfylt og Christer fikk sin tur opp i verdensrommet. Nå drømmer han om å returnere.
- Sjefene har signalisert at de ønsker å bruke meg på et nytt oppdrag og nå krysser jeg fingrene for at det skal skje, sier han.
SE:
Fuglesang mener det er viktigere å være brukbart flink til det meste enn å være briljant på et bestemt område dersom en ønsker å bli astronaut. Og spesielt er psyken og det å være omgjengelig viktig.
- Det er svært spesielt å skulle tilbringe alle døgnets timer sammen med en liten gruppe mennesker over lang tid. Da er det vikitg å komme over ens, mener han.
Ifølge en klassisk anekdote fra romfarten skal to sovjetrussere ha kommet skikkelig på kant med hverandre mens de var ombord i romstasjonen. De ble så til de grader uvenner at de etter en måned sluttet helt å snakke til hverandre. De neste sju månedene tilbrakte de i total taushet.
SE:
Christer Fuglesang blir intervjuet av NRK ved ESAs anlegg i Køln
Foto: NRK
