Vi må helt ned til de urørte jordlagene for å finne merker etter fortidens mennesker. Et pløyespor. En kokegrop. Et ildsted. Stolpehull etter hus. Forskjellene i jordfargene har holdt seg. Dermed kan arkeologene skille menneskelige spor fra steril grunn. Der bærestolpene i et hus har stått, er jorden mørkere. Selve stolpen har råtnet bort, men matjord og leire fra gulvet har sivet ned i hullet. Etterhvert som feltet graves fram, kommer flere stolpehull til syne. Grunnflaten av et helt hus trer frem som en arkitekttegning i 1:1.
Mønsteret av stolpehull
For Preben Rønne som er arkeolog ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, taler dette mønsteret sitt tydelige språk: To parallelle rekker av kraftige stolper danner et grindverk som har båret taket og delt huset i tre langsgående skip. Veggene er holdt oppe av rekker med mindre stolper. Midt på langsidene av huset er stolpehullene litt kraftigere og trukket et hakk inn. Her har dørene stått. Én på hver side av huset.
Det er nettopp inngangspartiet som avslører hvor gammelt huset kan være. Inntrukne dørstolper er karakteristisk for bronsealderhus. Et annet tegn er den avrundete formen på gavlene. Vi befinner oss mellom 1000 og 500 f.kr. – i yngre bronsealder. Rundt 500 f.kr. endrer byggestilen seg dramatisk. Fra da av slås dørstolpene ned på samme linje som resten av veggen og gavlene får rette vinkler. Vi er over i eldre jernalder. Hus fra denne perioden er langt vanligere å finne i Norge.
Vegger av leirklint flettverk
Først når trekullrestene fra ildstedene er 14C-analysert, kan husene dateres mer nøyaktig. Ildstedene og stolpehullene finkjemmes i jakten på gjenstander og andre spor som kan fortelle hvordan menneskene levde og hvordan husene var bygget. I grøften etter en av husveggene er det funnet mye brent leire. Det tyder på at veggene har vært laget av flettete greiner, klint inn med leire. Leirklint flettverk er enda et trekk ved bronsealderhus.
Før det ble funnet spor etter hus, antok man at bronsealdermenneskene var nomader. De virkelig store bronsealderfunnene er gjort ved Stavanger og i Danmark. I Trøndelag har forskerne hatt lite materiale å forholde seg til.
-Når vi nå har funnet hele hus karakteristisk byggestil her også, setter det norsk bronsealder i et nytt lys, sier Preben Rønne.
Flateavdekking
Dette er en av de første flateavdekkingene som er gjennomført i Midt-Norge. Metoden med var omstridt på 60 tallet, men er anerkjent i dag. Gravemaskin og bulldoser har sine fordeler.
Preben Rønne
–Store områder avdekkes slik at vi kan få se sammenhengen i den forhistoriske bebyggelsen, forteller Preben Rønne. Husene vi har funnet rester av kan ha eksistert samtidig, eller de kan ha vært enkeltliggende gårder med forskjellig tidsperspektiv. Dette vet vi ikke noe om enda, men vi har fått et unikt materiale å forske i.
Av Ragnhild Krogvig Karlsen,
Schrödingers katt torsdag 29. august kl. 19.30