Alle foto: Kristian Heiden, DR.
Det slår ned som en bombe, selv om viten om dette allerede fantes på 1800-tallet. Kunnskapen ble fortrengt. Det var rett og slett ingen som ville innse at bildet som var skapt av antikkens kunst ikke stemte over-ens med historien slik den var. Nå arbeider arkeologer og kunstkonser-vatorer flere steder i Europa med å gjenskape antikkens fargeorgie.
Som et spøkelse
Skulptur av kvinnehode fra 450 f.Kr. sett med ultrafiolett lys.
Gjemt i folder og fordypninger har Mikkel Sharf fra Konservatorieskolen i København funnet ørsmå spor. Han går over statuene i Glypto-teket med lys og lupe. Selv om fargene selv er skurt vekk av tidens tann, kan spor etter maling fanges opp med UV-lys. Han forklarer hvorfor:
- Når UV-stråler treffer overflaten, svarer den med å sende ut fluorescerende lys. Steinen selv har en type fluorescens, men ulike malingstyper har andre typer fluorescens. I mørket avslører den fluorescerende statuen hvor det har vært maling.
Ørsmå fargekorn
Kvinnehodet undersøkes på laboratoriet.
For å finne ut hvilke farger som er brukt, pirker Sharf og kollegaene løs ørsmå pigmentrester de finner på skulpturen av et kvinnehode fra 450 f. Kr. Deretter undersøker de det preparerte fargekornet i elektronmikroskop. Det viser at stoffer som silisium, kalsium og kalsiumkarbonat er brukt til å blande fargene.
– Statuen har vært malt med oker, hvitt og forskjellige bruntoner, og dette stemmer bra med det vi vet om antikkens fargebruk, sier Sharf.
Gjenskaper fargene
Skulptur uten farge. Foto: NRK.
Her er skulpturen gjenskapt med farger.
Glyptotekene i København og München har samarbeidet med Vatikanets museum i Roma om en stor utstilling med rekonstruksjoner av oldtidens skulpturer. Romerske keisere og greske gudinneskikkelser var dekorert med mønstre ofte i en fargeskala på 7-8 farger: karmosinrød, azurblå, oker med mer. Fargene var ikke bare til pynt. De hadde klare formål. Arkeolog Østergaard forklarer:
Kopi av keiseren
Skulptur av Caligula uten farger.
Her er Caligula med farger.
- En malt skulptur kunne fungere som en naturtro stedfortreder for keise-ren. Romerriket var så stort i utstrekning at folket i periferiene umulig kunne ha noen kontakt med maktens sentrum - keiseren. En skulptur av keiser Augustus eller av Caligula, plassert på by-porten eller på torget, kunne fungere som en påminnelse om hvem som hersket i Roma.
Ny viten
Skulpturen fra Akropolis av en gudinne, uten maling.
Gudinne-skulpturen fra Akropolis med farger.
Fargene var også symbol-ske. En blå løvemanke var bildet på kongelig kraft. Mønstrene og fargene som UV-lyset avslører, gir også helt ny viten om skulptur-ene. Denne skulpturen, som man lenge trodde var av en bondejente, viser seg å være bildet på en gudinne. Kanskje til og med Athene. Dette skyldes mønsteret på kjolen hennes, med symbolske figurer på en drakt, med lag på lag innover i skjørtet.
Se videoinnslaget her:
eller
.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 6. mai 2004.