Mangel på tyngdekraft kan gjøre den mest trivielle oppgave om til en utfordring.
Det å gå på do i et romskip er et godt eksempel på det, noe som tydelig kommer fram i samtaleloggene fra Apollo 10-ferden.
15 kilometer fra Månen
Apollo 10-ferden i mai 1969 var på mange måter en generalprøve før månelandinga to måneder senere.
Thomas Stafford, John Young og Eugene Cernan testa alle prosedyrene for en månelanding, uten å faktisk lande på Månen - de stoppa 15 kilometer unna.
Ferden var en suksess som bana vei for Armstrong og Aldrin, men de tre astronautene slapp ikke unna små problemer underveis - den flyvende dritten er nok det mest kuriøse.
– Det er ikke en av mine
Den 506 sider lange samtaleloggen fra ferden kan leses i sin helhet her. Under har vi oversatt segmentet som omhandler doproblematikk.
Stafford: Hvem gjorde det?
Young: Hvem gjorde hva?
Cernan: Hvor kom den fra?
Stafford: Gi meg en serviett med en gang. Det er en dritt som svever gjennom lufta.
Young: Jeg gjorde det ikke. Det der er ikke en av mine.
Cernan: Jeg tror ikke den er min heller.
Stafford: Min var litt mer klissete. Kast den.
Young: Herregud
(...)
Cernan: Her kommer det enda en bæsj. Hva er det som feiler dere?
Stafford: (latter)
Cernan: Hvis det var meg... Jeg hadde visst det hvis jeg hadde bæsja på gulvet.
Stafford: Svevde den bare rundt?
Cernan: Jepp.
Stafford: Min var mer klissete.
Young: Det var min også. Den traff den sekken der.
Cernan: Jeg stakk fingeren inn i min. Den var mykere. Jeg vet ikke hvem sin den er. Jeg kan hverken påta meg eller fraskrive meg ansvaret.
Young: Hva i helvete er det som skjer?
Cernan: Jeg vet ikke. Dette var det jeg måtte kjempe mot (latter) - etter at Tom la sin der, så tenkte jeg "Jesus, hvordan..."
Stafford: Det er noe feil. Vi må få all denne dritten ut.
Do-omvisning på ISS
Det har gått mer enn 40 år siden Apollo 10-ferden, men doproblematikk i verdensrommet er fortsatt ikke en saga blott, skal vi tro astronaut Sunita Williams.
I en omvisningsvideo fra ISS mer enn antyder hun at det fortsatt kan oppstå trøbbel på toalettet.
Astronautene bruker noe som ligner på et vanlig toalett til å bæsje i, mens de tisser inn i et langt plastrør. Felles for begge prosedyrene er at de krever nøyaktighet og kontroll.
– Tisset kan virkelig spre seg vis du ikke sikter ordentlig, sier Williams i videoen.