– Det er bedre å putte melkekartongen i restavfallet enn i papirgjenvinningen ut fra de forutsetningen som er med i beregningene, sier Christian Solli, miljøsystemanalytiker i Asplan Viak AS.
Melkekartonger som kastes i restavfallet går til energigjenvinning i fjernvarmeanlegg. I Trondheim spares 0,25 kg CO₂ per kg kartong fordi fjernvarmen erstatter forurensende oljefyring og strøm, ifølge beregningen til Solli. Alternativet er å kjøre dem til materialgjenvinning i Norrköping i Sverige. Det sparer 0,11 kg CO₂ ifølge en Østfoldforskningrapport. Tallene er basert på transport med trailer hele veien, noe som i fjor skjedde én av tre ganger, ifølge transportøren. Resten av transporten skjer med kombinasjonen trailer og tog.
– Det gir fortsatt en mindre klimagevinst for materialgjenvinning enn forbrenning, sier Solli.
Grønt Punkt er ansvarlig for gjenvinningen av drikkekartonger og er ikke enig i konklusjonen.
– Det er bedre å materialgjenvinne enn å energiutnytte, det er ikke noen tvil, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad.
Skogen vokser
Returselskapet har ikke noen nyere tall å vise til. De mener hovedgrunnen til å gjenvinne melkekartonger ikke er å redusere co₂-utslipp.
– Hovedgrunnen til å gjenvinne melkekartonger er å ikke bruke opp av jordas ressurser, sier Ljøstad.
Tall fra SSB viser at skogsmassen i Norge vokser grovt regnet med sju millioner tonn i året mens gjenvinningen i husholdningen av alt papp og papir sparer 277 000 tonn hvis vi hadde gjenvunnet alt. Ifølge FN-organet FAO øker skogmengden også i verden.
De norske skogene vokser. Materialgjenvinningen i husholdningene kan spare under 4 % av den årlige tilveksten.
– Jeg husker argumentet om at vi må beskytte skogen fra da jeg var liten, men vi har jo aldri hatt så mye skog, sier myteknuser og samfunnsdebattant Gunnar Tjomlid.
Det fins ingen fullstendige nasjonale beregninger på klimanytten av energigjenvinning mot materialgjenvinning. Østfoldforsknings tall fra 2013 viser et sprik fra 0,12 kg CO₂ i økt utslipp, til 0,12 kg redusert utslipp fra selve gjenvinningen fra fem områder i Midt-Norge.
– Når du ender opp med en effekt som ligger og vipper rundt nullpunktet, er det kanskje ikke der vi bør legge inn støtet hvis vi vil redde verden, sier Tjomlid.
– Opplest og vedtatt
Har vi et for ensidig forhold til at kretsløpet er viktig i seg selv, hvis det fører til økte klimagassutslipp?
– Nei, det er opplest og vedtatt at kretsløpene er viktige og at det gir et lavere klimagassutslipp, sier Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt.
Klimagevinsten fra å gjenvinne en melkekartong (i de beste områdene i 2013), er mikroskopisk sammenlignet med klimabelastningen av å lage, transportere og selge en liter melk.
Foto: Grafikk: Tuva Tagseth / NRKChristian Solli vil ikke oppfordre folk til å droppe melkekartonggjenvinningen:
– Det er viktig å høre på budskapet fra offisielle myndigheter for avfallsbehandlingssystemene er basert på andre ting i tillegg til klimaet, sier Solli.
Andre argumenter for å gjenvinne melkekartonger er ifølge Grønt Punkt og Østfoldforskning at det:
- sparer energi, men co₂-utslippet fra denne energien er allerede med i livsløpsanalysene
- reduserer lokal forurensning fordi man slipper avgassene fra forbrenningen
- øker bindingen av CO₂ i skogen som man sparer ved å ikke ta ut nytt materiale
- bedrer holdninger på andre miljøområder, men dette er ikke godt dokumentert
- til tross for at papirforbruket faller kraftig kan det i framtiden bli økt etterspørsel etter bioressurser fra skog
- redusert bruk av oljefyring vil gjøre fjernvarmealternativet mindre attraktivt i framtida fordi klimagevinsten blir lavere
- så lenge det ikke føre til økt global oppvarming, kan vi like gjerne gjøre det og unytte fibrene så mange ganger som mulig
Se Klimabløffen: Gjenvinning
Schrødingers katt
