Ny teknologi kan hindre hjerneskade hos for tidlig fødte barn

En hvit hette dras forsiktig over hodet til den lille jenta. Et lite måleinstrument på størrelse med en tikrone er festet på toppen av hetta. Dette skal fortelle hva som skjer der inne i hjernen hennes.

Slik håper forskere i Trondheim å kunne forebygge og hindre hjerneskade hos de mest sårbare av oss.

Risiko hos for tidlig fødte

Det er ikke gitt at alt er som det skal være i hjernen til Thea. Hun og tvillingsøsteren Live ble født i uke 29, ti uker før termin. Både foreldrene deres og legene vet at de har større risiko for blant annet hjerneskade enn barn flest.

– Hjernene til de for tidlig fødte barna er veldig sårbare. Om du er født før uke 28, så er sjansen for hjerneskade så høy som 50 prosent, forteller Siri Ann Nyrnes. Hun er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Livet kan by på tøffe utfordringer for disse barna og familiene deres. Mange får skader som vil prege livet deres. Det kan være utviklingsforstyrrelser, cerebral parese, lese- og skrivevansker og ADHD. Hos mange oppdages det sent.

– Ofte er hjerneskadene knyttet til ustabil eller for lav blodgjennomstrømning. Dette kan blant annet gå utover surstofftilgangen til hjernen, sier Nyrnes. Det er her den nyutviklede teknologien nå gir dem helt nye muligheter.

Nyrnes er del av teamet som nå har utviklet det nye måleinstrumentet. Ved hjelp av ny ultralydteknologi skal dette gjøre dem i stand til å overvåke blodstrømmen i barnas hjerner over tid. Slik håper de å kunne oppdage avvik før det oppstår skade.

Apparatet kan bli et viktig verktøy for å forebygge hjerneskader hos de premature barna, men også hos de med medfødt hjertefeil. Til nå har 40 nyfødte barn vært med i utprøvinga av den nye teknologien.

Måler blodstrømmen

Tvillingene Thea og Live er begge koblet til en rekke instrumenter som gjennom målinger av puls, temperatur og hjertefrekvens kan fortelle noe om hvordan de har det.

Men instrumentet som nå er festet på hodet til Thea er det første og eneste som direkte kan overvåke slike små hjerner over tid. For henne vil en slik teknologi være spesielt viktig. Hun har også en hjertefeil som kan påvirke blodstrømmen til hjernen.

Det nyutviklede instrumentet heter Neodoppler og proben er plassert over den myke delen på toppen av hodet hennes, fontanellen. Denne blir ultralydstrålenes port inn til de sårbare strukturene i hjernen.

Ved å overvåke endringer i blodstrømmen i hjernen kan de oppdage ustabil eller for lav blodgjennomstrømning tidlig.

– Vi kan da sette inn tiltak, for eksempel ved å gi væske, medisinere eller øke blodtrykket, slik at det ikke skjer skader, sier Nyrnes.

Unik teknologi

Professor Hans Torp ved institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU har stått i spissen for arbeidet med å utvikle det nye apparatet. Neodoppler er basert på ultralydteknologien som har vært et viktig verktøy i helsevesenet de siste 30 årene.

– Noe vi ikke har greid tidligere er å monitorere hjernen over tid, sier Torp.

Han forteller at i en vanlig ultralydprobe går strålen og energien til et fokusert punkt, og det gjør det vanskelig å se hvor en skal sikte.

– Med den nye løsningen er energien og strålen samlet i et bredere felt, som en sylinder som går nedover i vevet. Dette gjør det lettere å treffe blodkarene, sier Torp.

Det at Neodoppler er festet til hodet gir også en stabil overvåking i motsetning til en håndholdt løsning.

Torp forteller at de nå kan se fire centimeter ned i hjernen og kan følge med på flere blodkar i flere lag nedover. Dette gir unike muligheter til å overvåke de små hjernene.

Usikker tid

Tvillingene Live og Thea er ennå fem uker fra termin og foreldrene Dordi og Petter Sandhaugen er klar over at utfordringer kan melde seg i tida fremover.

– Vi vet at det kan dukke opp ting når vi kommer hjem, når jentene blir mer motoriske. Men vi må ta det som det kommer. Vi håper på det beste, sier Dordi.

De tar forsiktig hetta av hodet til Thea og de to foreldrene er klare til å mate to sultne småjenter.

– Vi er jo så heldige som blir fulgt opp her. Vi har jo de beste i landet, eller kanskje beste i verden, rundt oss. Vi er virkelig heldige, sier Dordi.

Doppler ut i verden

Teamet rundt oppfinnelsen har nå tatt et nytt skritt. Et eget selskap, Cimon Medical, jobber nå med å få Neodoppler ut i verden. Prosjektet får også stadig flere universiteter og sykehus med på laget, både fra Norge og andre land.

Selv om denne unike teknologien nå har gitt forskerne tilgang til en stor mengde viktig data, gjenstår det fortsatt mye arbeid for å forstå hvordan de skal tolke og bruke informasjonen. Foreløpig brukes apparatet kun i forskning og er ikke del av rutinetilbudet for pasienter i dag.

– Vi vet det er behov for en slik metode og vi håper og tror at dette vil kunne forebygge og hindre skader. Dette vil jo kunne bety ekstremt mye for barna og familiene deres, men også for samfunnet, sier Nyrnes.