Disse historiske attraksjonene kan få fredningsstatus i 2022

Riksantikvaren har sendt fredningsforslag for fire nye kulturminner fra Statens vegvesen på høring.

I tillegg gjøres endringer i fredningsforskriften for over 100 anlegg, bruer og byggverk over hele landet.

– Det høye antallet gjør dette til Norges største fredningssak, sier Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Dette er forslagene

Kulturminner er konkrete, som regel synbare, spor etter eldre tiders liv og virke.

I moderne tid har definisjonen blitt bredere og kan romme kulturhistorisk verdifulle gjenstander, byggverk og forholdsvis nye anlegg, ettersom endringer i levevilkår og levevis skjer raskt.

På bakgrunn av dette har Statens vegvesen utarbeidet en kulturminneplan. Fredningene oppdateres på bakgrunn av denne.

De fire nye potensielle kulturminnene er den Bergenske Kongevei i Galdane, Grjotland bru på Voss, Salhus ferjekai i Bergen, samt Jordanfoss trallebane i Pasvikdalen.

– De er unike deler av veihistorien fra sitt område, sier Vikane.

• Den Bergenske Kongevei – Galdane ble bygget på slutten av 1700-tallet, og inngikk som del av Bergenske Kongevei mellom Christiania og Bergen. Etter en storstilt restaurering ble Kongevegen også tildelt Europa Nostra Grand Prix Award i 2016 i klassen for bevaring. Eierskapet av parsellen som går gjennom Galdane er nå avklart. Riksantikvaren ønsker derfor å innlemme delstrekningen i det allerede fredete veimiljøet Bergenske kongeveg og Borgund Vegmiljø.
• Salhus ferjekai er fra 1954, og er tidstypisk med to betongtårn, en vinsj og en ferjelem med tredekke. Etter 30 års drift ble kaia nedlagt i 1985, og den inngår i dag som del av det kulturhistoriske miljøet på Salhus.
• Grjotland bru er fra 1896. Den er den eldste bevarte skråstagbrua i Norge, og den var en tidlig forløper for bruene som senere ble bygget på 1970-tallet og utover.
• Jordanfoss trallebane i Sør-Varanger ble bygget for å transportere båter forbi stryket i elva. Den er den eneste gjenværende av trallebanene i Pasvik, og har høy samferdselshistorisk verdi.

Forslagene skal ut på høring i de to fylkene.

Det var At.no som først omtalte saken

Skal oppklare misforståelser

I dag finnes det fire ulike forskrifter om fredning av statlige veier, broer og byggverk.

Nå samles veganleggene i en felles fredningsforskrift for statlige eiendommer. Justeringen skal forenkle den praktiske forvaltningen, oppklare misforståelser og gjøre det enklere å ta vare på kulturminner.

Derfor kommer de nå med fredningspresiseringer for over 100 statlige veier, broer og bygg i samtlige norske fylker.

Statens vegvesen er pålagt å ta vare på de offentlige kulturminnene som er relatert til veier. Etaten har utformet det nye forslaget sammen med Riksantikvaren.

– Kulturminnene formidler viktig veiplanleggingshistorie, vei- og byggteknikk, samt hvordan den sosiale utviklingen har vært i Norge. Arbeidet har vært omfattende og foregått over flere år, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Grethe Vikane.

• Les også: Familie fikk historisk postveg tvers gjennom vaskerommet

– Må være unikt

– Hvorfor er det så mange i Vestland?

– Det har nok vært et etterslep på å gå gjennom potensielle kulturminner. Så er det er klart at Vestlandet har kompleks topografi med fjorder og fjell – som gjør at det kanskje forklarer at man måtte ty til mye ingeniørkunst tidlige i denne delen av landet, sier Vikane.

– Hvor høy terskel er det for å gjøre noe til et kulturminne?

– Det må være noe som er unikt, som er tidstypisk for en viss periode, i så måte er det høy terskel, sier Vikane.

– Positivt at fergekulturen minnes

Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, støtter fredningsforslaget:

– Dette er jeg positiv til. Galdane og Grjotland er klassiske eksempler, så det er spesielt positivt at fergekulturen også blir minnet på denne måten. Jeg ser frem til høringssvarene, sier han.

• Les også: Momsavgifter truer kulturarv: – Den ytterste konsekvensen er at de råtner på rot
• Les også: Dette er Norges første rullende kulturminne

Vil oppklare misforståelser

Det er statens som eier brorparten av norske kulturminner, og det er knyttet flere utfordringer til selve ivaretakelsen.

– Hvordan man skal ivareta et kulturminne må alltid vektes opp mot den daglige bruken og samfunnets behov. Av og til viser det seg å være umulig å ta vare på et kulturminne, men som oftest klarer man å komme frem til gode løsninger, forklarer seksjonssjef Sigrid Murud i Riksantikvaren.

– Hvordan skal den nye grundige gjennomgangen gjøre det enklere å ta vare på kulturminnene?

– Det har vært grunnlag for misforståelser om hva som inngår i den opprinnelige fredningene enkelte steder. Gjennomgangen vil oppklare disse misforståelsene og gjøre det lettere å lage forvaltningsplaner. Veier for eksempel må vedlikeholdes. Da er det greit å vite hva som er et kulturminne og hva som ikke er det, sier Murud.

Totalt omfatter denne høringen samtlige fylker, og fristen for å sende inn uttalelser til forslaget er 15. mars 2022.