Dette er Norges første rullende kulturminne

– Det har vært tre tusen timer med bare artig!

Slik beskriver Kjell Ivar Haltvik restaureringsarbeidet på Freiabilen, en Renault BC fra 1913.

Et smykke av en bil, som glitrer i sjokoladebrun lakk med utsøkte messingdetaljer.

Med ei lita kanne bensin i hånda, gjør han seg klar for en liten demonstrasjon av klenodiet.

– Jeg må skjenke den litt, for den har ikke noe choke, sier Halvik og forsvinner under panseret.

– Når jeg kom hjem med Freiabilen trodde ingen at det kunne bli bil av den igjen. Alle ristet på hodet. Nå er det mye positivt å få, sier Haltvik.

En rustholk

Lite minner om rustholken han fraktet til gårds på Ekne i Levanger for fem år siden.

Haltvik er en av Norges fremste på å sette i stand antikke biler, og har forvandlet mang en doning i verkstedet hjemme på gården.

Freiabilen fremstår i dag vel så vakker som da den rullet rundt i gatene i gamle Kristiania for over hundre år siden.

Det har tatt fire år, og alt er gjort på gamlemåten.

I sommer ble det imponerende restaureringsarbeidet fullført, og nå er den gamle Freiabilen i tipp topp stand.

Kjell Ivar Haltvik er den første i Norge som har fått støtte fra riksantikvaren til restaurering av en veteranbil.

Ny støtteordning

Nå baner han vei for andre.

I januar i år kom det nemlig i gang en prøveordning med støtte til rullende kulturminner.

Bare båter og bygg har fått slike tilskudd tidligere.

Interessen har vært meget stor, og nå har Kulturminnefondet bestemt å gjøre dette til en permanent ordning.

Dette ble nylig markert på tunet hos Haltvik på Ekne.

– At folk tar vare på slike kjøretøy er en fantastisk gave til Norge.

Det sier Kjetil Reinskou, styremedlem i Kulturminnefondet.

– Denne bilen er et godt eksempel på at vi bør støtte slike tiltak. Bevegelige kulturminner er også en del av vår kulturarv, sier Reinskou som er glad de kan bidra til at flere ivaretar slike objekter.

Fristed

Verkstedet er et fristed for Haltvik.

Han er delvis uføretrygdet etter ei stor arbeidsulykke i 2004.

Han lå flere måneder på sykehus og satt et år i rullestol, men kom seg til slutt på beina igjen. Helt bra blir han aldri.

I verkstedet glemmer han smertene.

– Jeg er i ei egen boble når jeg jobber i verkstedet med veteranbilene. Alt annet er borte.

Han har tre veteranbiler i tillegg til Freiabilen som er kjørbare nå. To prosjekter er fortsatt delvis i kasser.

– Det blir det artig å komme i gang med i vinter.

Han setter også av noen timer hver uke for å lage deler til andre, helst veteranbiler.

Vant pris på motorshow

Freiabilen ble litt av et trekkplaster under Oslo Motor Show forrige helg.

– Vi fikk bra med skryt, sier Haltvik som ble overrasket over den enorme interessen.

Freiabilen ble kåret til den beste bilen i hall D, en pris Haltvik setter høyt.

Nå er de invitert til flere utstillinger i Norge og Sverige.

– Dette var første turen hjemmefra, sier Haltvik som frakter Freiabilen i en lastebil han har bygd om. Bilen står i et lukket skap.

Ingen støtte fra Freia

Freia Chokolade og deres berømte varemerke storken glitrer på siden av bilen.

135 kilo med messingpynt har gått med. Formene er 3D printet og støpt i sandform, pusset, polert og forniklet.

Alt det originale er intakt, og bilen må sveives i gang akkurat som i 1913.

Gass må tennes på for å få lyktene til å lyse, og lyktene ved frontruta går på parafin. Det samme gjør baklysene.

– Har du fått noe støtte fra Freia?

– Nei, det har vært lite hjelp å få derfra. Lykke til, sa de.

Men litt hjelp ser det nå ut til at han kan få.

Sjokoladegiganten har fortsatt de originale skiltene som var på bilen i 1913, og er positiv til at Haltvik får overta dem. Biltilsynet må godkjenne det først.

Tilbake i verkstedet tar Haltvik godt tak i sveiva, og med makt drar han motoren i gang.

– Jeg har ikke hørt noen motor på en gammelbil som går så pent som denne!