Momsavgifter truer kulturarv: – Den ytterste konsekvensen er at de råtner på rot

Familien har til nå brukt to år på å restaurere den fredete Sorenskrivergarden Uleberg i Vågå. Alt av tid og resurser har blitt brukt på gårdsbruket, men mye arbeid og penger gjenstår før bygget kan skinne igjen.

– Det er tidkrevende og kostbart å gå i gang med, men absolutt verdt det, sier gårdseieren.

Organisasjonen, Norsk kulturarv mener hun gjør et veldig viktig arbeid.

Restaureringsprosjektet kan koste rundt 8 millioner. Blessom får støtte fra blant annet fylkeskommunen. Men hun må samtidig regne med å betale nesten 2 millioner kroner i moms.

Hun mener dermed Staten gir med en hånd og tar med en annen.

Finansdepartementet sier at de skal se nærmere på skatte- og avgiftsinsentiv i kulturminnevernet.

• Et byggefirma kjørte en strømstolpe ned i et kulturminne og fikk bot på 100 000 kroner.

Vil ha momsfritak

Hovedhuset i Uleberg ble bygget i 1750 og fredet av Riksantikvaren allerede i 1923. Ingrid Blessom sin tippoldefar kjøpte gården i 1915. og vinteren 2020 var gården tilbake i familien.

Da hadde den stått i flere tiår uten vedlikehold, og Blessom har gått i gang med et stort arbeid.

Mye av midlene går ut av egen lomme. Men over de to siste årene har Blessom fått tildelt 715.000 kroner fra Innlandet fylkeskommune. Til 2022 er det foreslått 200.000 kroner i tilskudd. Hun får også støtte fra Stiftelsen UNI.

Men med momsavgifter går det ikke opp for Blessom, som sier mange i hennes situasjon ikke kommer til å ha råd til å ta vare på sine verna bygg.

– Den ytterste konsekvensen er at de freda og verna bygningene og kulturarven vår råtner på rot. Fordi folk ikke har råd til å ta den kostnaden. De bruker alt de har og mere til.

Støtten fra Riksantikvaren er uforutsigbar og varierer fra år til år, mener Blessom. Det er en pott med penger som skal deles ut til mange fredete hus.

– Hvis en fjerner momsen vil det være en forutsigbar ordning. Forutsigbarhet, det har vi bruk for.

Gir med den ene hånda og tar med den andre

Blessom og familien får støtte fra direktøren i Norsk kulturarv, som mener de burde fått mer hjelp.

– De private eierne av freda og verna kulturminner tar på seg et formidabelt ansvar og gjør en enorm jobb for storsamfunnet ved å ta vare på kulturarven vår, sier direktør, Erik Lillebråten.

Han mener det bør være litt lettere for dem som vil bruke så mye ressurser på å ta vare på kulturarven, enn for andre som vil bygge seg et vanlig hus.

– Det slår voldsomt urettferdig ut når støtten som blir gitt til private eiere av freda og verna hus blir tatt tilbake i form av avgifter, sier Lillebråten.

I tillegg vil 1 million kroner i støtte fort bli 3,5 millioner i verdiskapning. Dette skjer i form av arbeidsplasser, materialer og andre inntekter til storsamfunnet, mener kulturarveksperten.

• En professor mener «slum» er noen man ser stort sett skjer på bygda:

– Sentralt i kulturen

– Regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for Kulturminnefondet og greie ut skatte- og avgiftsinsentiv i kulturminnevernet, heter det i Hurdalsplattformen.

Regjeringen er opptatt av kulturarv, og mener det er en sentral del av kulturpolitikken, svarer statssekretær Lars Vangen (Sp), på spørsmål om Finansdepartementet kan uttale seg tydeligere om deres plan for momsfritak for eiere av freda og verna bygg.

– I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi vil legge frem en opptrappingsplan for Kulturminnefondet, og greie ut skatte- og avgiftsinsentiv i kulturminnevernet. Dette er noe regjeringa vil komme tilbake til, sier Vangen.

Hvis regjeringen gir momsfritak hjelper det de private eierne å gjøre mer kulturminnevern, mener Lillebråten.

– Det går til dem som eier disse stedene, enten det er på Sørlandet, Nord-Norge, på kysten eller i fjellbygdene. De bruker alle de resursene de har på kulturminnevern og de har nok å bruke det på, sier han.

Riksantikvaren skriver i en e-post til NRK at det er positivt at Regjeringen vil utrede skatte- og avgiftsinsentiver.

– Vi er opptatt av gode rammevilkår for eiere av fredete bygninger, og vi har blant annet bedt kommunene gi fritak for eiendomsskatt for de som eier slike bygninger i flere omganger siden 2010, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Hun påpeker at slike beløp kan være små for kommunen, men ha mye å si for den enkelte eier.

Oppussing for framtida

Blessom har et mål om å lage et hjem for seg og familien, og sier det kommer til å ta tid.

– Jeg pusser opp i et evighetsperspektiv. Selv om det tar tid så er huset reddet for framtiden. Det hadde det ikke vært hvis vi ikke hadde gått i gang med denne jobben.

For å ta vare på de fredete flatene og bygget skal det komme et påbygg med nye bad. Hun vil samle alle de nye funksjonene i dette påbygget.

Oppussingen av slike freda hus er kostbart og Blessom mener det ikke er så enkelt å gjøre det mer rimelig.

– Det håndverket som er gjort i dette huset er så spesiell, og det krever at kvaliteten på håndverkerne vi benytter herfra er skyhøy, sier Blessom.

• Preben Michael jakter på gamlebilvrak. Han ser på de forlatte vrakene som kulturskatter: