Eiere av freda bygg provosert av nytt lovutvalg

På slektsgården Sygard Grytting i Gudbrandsdalen har de tatt vare på nasjonale kulturminner i flere hundre år.

Men nå reagerer Grytting og flere eiere av freda bygg på at de ikke er tatt med i utvalget som skal utarbeide et forslag til en ny kulturmiljølov.

– Om rammevilkårene blir dårligere, så er alternativet å selge til rikfolk, og de selger det sikkert videre. Da blir mye av den immaterielle kulturarven borte, seier Stig Grytting.

Han mener det har blitt en skjevhet i ansvarsforholdet mellom de private og staten, der staten ikke forplikter seg, men holder eierne ansvarlige.

Dette må rettes opp i den nye lova, mener Grytting.

– Det er ikke et moderne demokrati verdig at vi som bærer den største byrden ikke skal ha en stemme inn i prosessen.

Brudd på lojaliteten

Kulturminneloven er blant de eldste forvaltningslovene i Norge, og ble sist endra i 1978. Den gangen hadde private eiere av freda bygg to representanter i utvalget.

Av de 10 medlemmene i det nye lovutvalget, er det ingen som eier freda bygg. Lederen i foreningen Fredet kaller det et lojalitetsbrudd

– Fredninga av våre private bygninger har staten pådytta oss, og vi har vært lojale. At vi nå ikke er verdige en plass i utvalget er veldig provoserende, sier Hans Roger Selnes, leder i foreningen Fredet.

Han får støtte av tidligere riksantikvar Jørn Holme, som nå er styreleder i stiftelsen Norsk Kulturarv. Stiftelsen er en stor organisasjon for private eiere av freda bygg.

– Jeg mener det er uheldig at private eiere ikke er bedre representert i et så viktig utvalg, sier han.

Holme forteller at det også i hans tidligere jobb som riksantikvar var viktig for han å sørge for at eiere av freda bygg hadde ei stemme inn i slike prosesser.

Han forteller at de nå har sendt en klage til departementet.

– Vi kommer til å rette en henvendelse til departementet og be om at private eiere skal inn i utvalget, sier Holme.

Utstillingsvindu

Over halvparten av alle freda bygg i Norge er i privat eie, rundt 4000 bygninger.

Hans Roger Selnes i foreningen Fredet mener disse kulturskattene utgjør selve utstillingsvinduet i den norske landsbygda.

– Det bør være selvsagt at vi som eier, vedlikeholder og har ansvaret for 4000 freda bygninger må ha en stemme inn i dette lovutvalget.

Han mener det regjeringsutnevnte lovutvalget er for tungt akademisk og byråkratisk.

– Mange av våre medlemmer sitter på stor bygningsmasse. Det er vi som kjenner dette på kroppen, sier Selnes.

Bredt sammensatt utvalg

Statssekretær i Klima og Miljødepartementet, Aleksander Øren Heen, mener at utvalget er bredt sammensatt. Han mener også at de private eierne er representert.

– Det er riktig at det ikke er noen fra akkurat disse organisasjonene med, men de private eierne er representert, både gjennom Fortidsminneforeninga og andre av de som er med i utvalget.

Han understreker at de som sitter i utvalget har god kompetanse innenfor kulturmiljø, kulturhistorie, naturforvaltning, arealplanlegging, frivillighet og samfunnsøkonomi.

– Jeg mener at vi har klart å finne en balanse i dette her. Men det er klart at det er krav til en viss kompetanse formelt sett også for å kunne bidra inn i et lovutvalg.

Samtidig sier han at de private eierne er helt avgjørende for å lykkes med å ivareta mye av kulturarven vi har i Norge.

– Vi mener jo at de er representert. Selv om ikke akkurat denne foreninga er representert, så er andre som også kan representere de interessene med. Og det er jo egentlig det viktigste, at vi har den bredden i utvalget som vi har klart å oppnå her.