Hopp til innhold

Eiere av freda bygg provosert av nytt lovutvalg

Private eiere av freda bygg reagerer på at de ikke får være med å lage ny lov for kulturminner. Nå frykter de norsk kulturarv kan forsvinne.

Stig Grytting, garden Sygard Grytting på Sør-Fron

KREVENDE: Stig Grytting eier gården Sygard Grytting i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Han har ansvaret for over 20 tømmerbygninger med skifertak og et av de er fredet. Han forteller at det krever mye å ta vare på dem.

Foto: Even Lusæter / NRK

På slektsgården Sygard Grytting i Gudbrandsdalen har de tatt vare på nasjonale kulturminner i flere hundre år.

Men nå reagerer Grytting og flere eiere av freda bygg på at de ikke er tatt med i utvalget som skal utarbeide et forslag til en ny kulturmiljølov.

– Om rammevilkårene blir dårligere, så er alternativet å selge til rikfolk, og de selger det sikkert videre. Da blir mye av den immaterielle kulturarven borte, seier Stig Grytting.

Sygard Grytting, Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Over 20 hus med skifertak, eitt av dei er freda.

TRADISJONSRIKT: Flere eiere av private og freda bygg frykter en viktig del av norsk kulturarv kan forsvinne gjennom salg hvis ikke flere private eiere får være med på å bestemme hvordan den nye kulturmiljøloven skal bli.

Foto: Ian Brodie Photo

Han mener det har blitt en skjevhet i ansvarsforholdet mellom de private og staten, der staten ikke forplikter seg, men holder eierne ansvarlige.

Dette må rettes opp i den nye lova, mener Grytting.

Det er ikke et moderne demokrati verdig at vi som bærer den største byrden ikke skal ha en stemme inn i prosessen.

Les også: Grov i kulturminne frå romartida – no er han dømd på nytt

Bjarne Henry Hole
Bjarne Henry Hole

Brudd på lojaliteten

Kulturminneloven er blant de eldste forvaltningslovene i Norge, og ble sist endra i 1978. Den gangen hadde private eiere av freda bygg to representanter i utvalget.

Av de 10 medlemmene i det nye lovutvalget, er det ingen som eier freda bygg. Lederen i foreningen Fredet kaller det et lojalitetsbrudd

Hans Roger Selnes

PÅDYTTET FREDNING: fredningen av våre private bygg er noe som staten har pådytta oss. Vi var lojale og aksepterte det, Vi forlanger at den lojalitet er gjensidig.

Foto: Espen Sandmo/NRK

– Fredninga av våre private bygninger har staten pådytta oss, og vi har vært lojale. At vi nå ikke er verdige en plass i utvalget er veldig provoserende, sier Hans Roger Selnes, leder i foreningen Fredet.

Han får støtte av tidligere riksantikvar Jørn Holme, som nå er styreleder i stiftelsen Norsk Kulturarv. Stiftelsen er en stor organisasjon for private eiere av freda bygg.

– Jeg mener det er uheldig at private eiere ikke er bedre representert i et så viktig utvalg, sier han.

Riksantikvar Jørn Holme

BØR REPRESENTERES: Tidligere riksantikvar Jørn Holme er nå styreleder i stiftelsen Norsk Kulturarv. Han mener private eiere bør bli representert i utvalget som skal lage et forslag til en ny miljøvernlov.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Holme forteller at det også i hans tidligere jobb som riksantikvar var viktig for han å sørge for at eiere av freda bygg hadde ei stemme inn i slike prosesser.

Han forteller at de nå har sendt en klage til departementet.

Vi kommer til å rette en henvendelse til departementet og be om at private eiere skal inn i utvalget, sier Holme.

Les også: Vil gjøre kulturminner mer tilgjengelig

Torunn Charlotte Lund
Torunn Charlotte Lund

Utstillingsvindu

Over halvparten av alle freda bygg i Norge er i privat eie, rundt 4000 bygninger.

Hans Roger Selnes i foreningen Fredet mener disse kulturskattene utgjør selve utstillingsvinduet i den norske landsbygda.

– Det bør være selvsagt at vi som eier, vedlikeholder og har ansvaret for 4000 freda bygninger må ha en stemme inn i dette lovutvalget.

Han mener det regjeringsutnevnte lovutvalget er for tungt akademisk og byråkratisk.

– Mange av våre medlemmer sitter på stor bygningsmasse. Det er vi som kjenner dette på kroppen, sier Selnes.

Garden Sygard Grytting på Sør-Fron

MYE HISTORIE: Det er mange gamle lafta bygninger på gården Sygard Grytting i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen.

Foto: Even Lusæter / NRK

Bredt sammensatt utvalg

Statssekretær i Klima og Miljødepartementet, Aleksander Øren Heen, mener at utvalget er bredt sammensatt. Han mener også at de private eierne er representert.

Det er riktig at det ikke er noen fra akkurat disse organisasjonene med, men de private eierne er representert, både gjennom Fortidsminneforeninga og andre av de som er med i utvalget.

Statssekretær Aleksander Øren Heen.

UENIG: Statssekretær i Klima og Miljødepartementet, Aleksander Øren Heen mener de har satt sammen et bredt sammensatt utvalg hvor private eiere også er representert.

Foto: CECILIE BERGAN STUEDAL

Han understreker at de som sitter i utvalget har god kompetanse innenfor kulturmiljø, kulturhistorie, naturforvaltning, arealplanlegging, frivillighet og samfunnsøkonomi.

Jeg mener at vi har klart å finne en balanse i dette her. Men det er klart at det er krav til en viss kompetanse formelt sett også for å kunne bidra inn i et lovutvalg.

Les også: Disse historiske attraksjonene kan få fredningsstatus i 2022

Den bratte Laukebergbakken og kongevegen vidare vestover mot Lærdalsøyri.
Den bratte Laukebergbakken og kongevegen vidare vestover mot Lærdalsøyri.

Samtidig sier han at de private eierne er helt avgjørende for å lykkes med å ivareta mye av kulturarven vi har i Norge.

– Vi mener jo at de er representert. Selv om ikke akkurat denne foreninga er representert, så er andre som også kan representere de interessene med. Og det er jo egentlig det viktigste, at vi har den bredden i utvalget som vi har klart å oppnå her.