Tordenvær er spennende saker.
Også for forskere, som forsøker å skjønne værsystemene bedre. Det er fremdeles mye å lære.
Én ting er værfenomener som kan observeres fra bakken. Noe annet er det som foregår høyt oppe i atmosfæren.
En ny Nature-studie kaster nytt lys over fenomener høyt oppe.
ASIM er navnet du må merke deg. Det er denne som gir nytt perspektiv på værfenomener og deres egenskaper.
Her er en forklaring:
ASIM
ASIM er en forkortelse for European Atmosphere-Space Interactions Monitor, og er et sett med måleinstrumenter på den internasjonale romstasjonen. Det er et prosjekt som er støttet av den europeiske romorganisasjonen ESA og som ledes av forskere ved Danmarks Tekniske Universitet.
Den er enestående i sitt slag, forteller Nikolai Østgaard, professor ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Den gjør det mulig å gjøre vitenskapelige gjennombrudd, slik som forsiden på Science i fjor viste med all tydelighet. Om samtidig måling av jordiske gammaglimt og en alv.
– Og nå nye resultater om blå jetter og alver som ble slått opp på forsiden av Nature, skriver han i en e-post til NRK.
Vent litt – røde ånder og alver? Blå jetter?
Elektriske ladninger
– Hva er det?
– Røde ånder er gulrot-aktige utladninger i 60–80 kilometer høyde. Alver er ringer i 80–90 kilometer høyde.
Et fenomen som beskrives i studien er blå jetter. En form for lyn som skyter oppover fra tordenværskyer ved cirka 15 kilometer. De når en høyde på cirka 50 kilometer i løpet av noen hundre millisekunder.
– De har fått navnet fordi de observeres sterkest i blå bølgelengder.
– Dette studiet av blå jetter og alver er et resultat av at ASIM har levert unike data helt siden april 2018 og fortsatt gjør det.
– Hvorfor er disse fenomenene så vanskelige å studere?
– De er svært raske og kortvarige fenomener. For å studere de trengs tidsoppløsning på mikrosekundnivå.
Lite forståtte fenomener
Studien beskriver fenomener som først ble oppdaget på midten av 90-tallet. Men de er forholdsvis lite forstått.
– Det som er nytt i denne artikkelen er å sette de blå jettene inn i en sammenheng med det som skjer i forbindelse med lyn-utladninger inne i en tordensky.
– Hvilke praktiske konsekvenser kan denne studien få?
Nikolai Østgaard, her avbildet i forbindelse med en tidligere sak.
Foto: Kaja Hauge / NRK– Hvis man med praktisk betydning mener noe vi får umiddelbar bruk for så er det nok neppe det, innleder han.
Men dersom man ser dette i et litt større perspektiv, så er det mye å hente, mener Østgaard. Det handler om å forstå de elektriske utladningene som har stor betydning for omgivelsene våre.
Til hjelp for forskere
Ifølge pressemeldingen hos ESA kan det å forstå disse fenomenene også hjelpe forskere som studerer vær og klima på jorden:
«Observasjonene gir ledetråder til hvordan lyn skapes i skyer, og forskere tror disse fenomenene til og med kan påvirke konsentrasjonen av klimagasser i jordens atmosfære. Som igjen understreker hvor viktig det er å skjønne hva som skjer over hodene våre».
– Fenomenene kan ha betydning for produksjon av klimagasser, men dette krever flere studier. ASIM vil være operativ ut 2021 som betyr at vi vil ha 3,5 år med data. Da vil vi nok kunne finne ut av dette, forteller Østgaard.
Torsten Neubert ved DTU Space i Danmark, som er hovedforfatter bak studien, forteller til NRK at den generelle ideen er at jo bedre vi forstår det naturlige systemet, jo bedre kan vi tallfeste menneskeskapte effekter på klimaet.
– Vi snakker her om å redusere usikkerheten knyttet til ulike spådommer, som vannstandsøkning.
Gikk du glipp av disse? Les:
