Konflikten mellom regjeringa og fleire norske kommunar toppa seg i november då Aurland og andre cruisedestinasjonar klaga staten inn til det europeiske overvakingsorganet ESA.
Bakgrunnen er vedtak i Stortinget om at regjeringa skal foreslå tiltak som sikrar verdsarvfjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026, når regelverket blir strengare.
Ifølgje klagarane har staten skygd banen og berre lansert eit «håplaust forslag» om at skipa kan drivast på biogass i ein overgangsperiode.
I potten ligg ein eksistensiell angst hos fleire av cruisedestinasjonane om at livs- og næringsgrunnlaget deira kan forsvinne.
Det grunnleggjande spørsmålet er kor rigid eller fleksibelt nullutsleppskravet skal vera i ein overgangsperiode, innan ny teknologi er plass.
Og sist veke vart cruisedestinasjonane «bønnhøyrde» då staten presenterte eit smidigare og meir imøtekommande regelverk.
Etter ein omfattande høyringsrunde går Sjøfartsdirektoratet inn for å godta fleire drivstofftypa r frå cruiseskip i verdsarvfjordane heilt fram til 31. desember 2035.
Derfor klagar dei
Ekspander/minimer faktaboks
Tor Mikkel Tokvam, hamnedirektør i Aurland
– Grunnlaget for klaga er det vi oppfattar som brot på den maritime tenestefridomen, der restriksjonsvilkåra er på gyngande grunn.
Bakgrunnen for at vi gjer dette no er at 2026 nærmar seg med stormsteg. Det handlingsrommet som har vore der er borte. Det er no to år til 2026, og tvilen kring korleis dette eventuelt vil slå inn må vere borte for dei fleste. Vi trur framleis dette kan løysast på rimeleg vis, men med to år att og eit skrei av kanselleringar føre oss ei god stund før den tid, er vi langt på overtid.
For å forhindra store lokale tap av verdiskaping, arbeidsplassar osb. lyt vi difor følgje fleire sprang for å få avklart saka innanfor rammene av det ein lokalt og regionalt ynskjer. Blir felt for oss som klagar er at vi er sterke tilhengarar av miljøkrav i både cruise- og turistnæring. Men miljøkrav må vere målretta og faktisk redusera utslepp. Vi kan ikkje akseptera at einskilde små lokalsamfunn raserasa for ei symbolsak. Vi har prøvd å kommunisera dette gjennom vanlege kanalar, og det vil vi fortsetje med.
– Vår tilråding gir best balanse mellom omsynet til nullutslepp og framleis cruisetrafikk i verdsarvfjordane, seier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.
Foto: NTB
– Dei har lytta til innspela våre
I Anbefalingsbrevet som er sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) skriv Sjøfartsdirektoratet at dei vurderer konsekvensen av overgangsordninga til å vera «tilnærma lik den opphavlege ordninga, både når det gjeld å driva innovasjon og kutta utslepp.»
NRK har vore i kontakt med fleire av hamnesjefane og ordførarane i verdsarvfjordane. Alle gler seg over den siste omdreiinga, med visse atterhald.
– Framlegget til overgangsordning er svært positivt. Dei har lytta til innspela våre, seier Aurland-ordførar Kjell Bjørgum (Ap).
I april kasta han korta og sa at cruise-bygda ville vere best tent med å miste verdsarvstatusen om prisen var at det lokale handlingsrommet vart borte.
– Det er eit drastisk steg å gå til. Men vi må bli høyrde, sa han.
– Regjeringa er oppteken av at vi kuttar klimagassutslepp og bevarer verdsarvfjordane våre, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Foto: NTB
David Underdal er styreleiar i Nærøyfjorden Verdsarvpark.
Han kallar tilrådinga frå Sjøfartsdirektoratet «ei stor forbetring».
– Dette vil ikkje lenger bety kroken på døra for cruise i Flåm. No må vi jobbe med ytterlegare klima- og miljøtiltak, som realisering av landstraumanlegget .
Fornybarbransjen: – Dette er skuffande
Ekspander/minimer faktaboks
Liv-Elisif Kalland, Zero
– Forslaget frå Sjøfartsdirektoratet lèt i stor grad dagens cruisenæring halda fram som før, og klimaeffekten vil vera marginal. Dette straffar aktørar som allereie har teke investeringar i utsleppsfrie løysingar og utset nye investeringar i nullutsleppsteknologi. Når nullutsleppsløysingane sviktar, får heller ikkje hamnene den etterspurnaden dei treng for å investera i omstilling. Den foreslåtte overgangsordninga bør strammast til for å leggja til rette for ei utsleppsfri cruise- og turistnæring. Ein naturleg motreaksjon på å inkludera biodiesel er å kutta i varigheita på overgangsordninga, til dømes frå ti til fem år.
Håvard Tvedte, direktør i Maritime Cleantech
– Maritim næring og fornybarindustrien må kunne stola på vilkåra som er vedtatt for den grøne omstillinga. Regjeringa har som mål å sikra ei betydeleg utbygging av infrastruktur for klimavenleg skipstransport innan 2025. No må dei ikkje endra kurs. Me håpar regjeringa følgjer opp intensjonen i stortingsvedtaket om nullutslepp i verdsarvfjordane, og strammar inn overgangsperioden. Då vil det også harmonera med utrulling av kravet til andre fjordar, komande nullutsleppskrav til nye offshorefartøy frå 2029 og nullutsleppskrav i nytt kystruteanbod frå 2031. Det bør samtidig vera ein fordel for aktørar å oppnå nullutslepp først, for eksempel gjennom klimadifferensierte avgifter og prioritet i hamnene.
Hege Økland, Iverson eFuels AS
– Utsleppskrav er svært viktig for å få fortgang i den naudsynte energiomstillinga. Utsettingar og utvatning av 0-utsleppskrav slik Sjøfartsdirektoratet legg opp til, fører til utsetjing av investeringsavgjerder. Både reiarlag og produsentar av nullutsleppsdrivstoff vil venta til dei er sikre på at regelverket trer i kraft. Sjøfartsdirektoratet si tilråding vil difor føra til ei utsetjing av det grøne skiftet i fjordane våre.
– Det er svært skuffande. Innovasjons- og investeringsvilje i grøne teknologiar må ikkje straffast slik på overtid, seier Håvard Tvedte, direktør i Maritime Cleantech.
Foto: Marius Knutsen
Klimaministeren: – Vi vil setja oss grundig inn i forslaget
Miljøkrava for skip i verdsarvfjordane er allereie blant dei strengaste i verda. Nullutsleppskravet kjem i tillegg.
Reaksjonar på overgangsordninga: – Oppdraget er utført med kløkt og sunt sjømannsvett
Ekspander/minimer faktaboks
Alfred Bjørlo (V), stortingsrepresentant
– Det ser ut som eit praktisk gjennomførleg forslag som oppfyller intensjonen om å drive fram nullutsleppsløysingar og kuttar utslepp, samtidig som det i større grad enn det opphavlege framlegget sikrar den svært store lokale verdiskapinga knytt til cruise i og rundt verdsarvfjordane. Så eg og Venstre vil rose Sjøfartsdirektoratet for eit godt arbeid. Oppdraget er utført med kløkt og sunt sjømannsvett.
Olve Grotle (H), stortingsrepresentant
– Endeleg ser det ut til å bli ei akseptabel løysing på noko som har lagt som ei mørk sky over Flåm i lang tid. Den tilrådde løysinga greier å halde fast ved målet om nullutslepp, og samtidig få til eit praktisk og gjennomførleg ordning som ikkje vil strupe all cruiseaktivitet. Så må det seiast at regjeringa ikkje har følgt opp Stortinget sine vedtak om å legge til rette for landstraum, og at det framleis er ein jobb å gjera her. Vi vil i åra som kjem oppleva at batteriteknologien blir stadig betre, og må premiere dei som greier å oppnå faktisk nullutslepp.
Bjørn Lødemel, dagleg leiar i Sogn og Fjordane Næringsråd
– Det er svært gledeleg at Sjøfartsdirektoratet har teke omsyn til dei gode og konstruktive høyringsinnspela som har kome og at dei no har ei tilråding som kan gjere det mogeleg både å halde fram med cruisetrafikk og ikkje minst legge til retter for landstraum i Flåm. Norways Best og Aurland Hamnevesen KF saman med Aurland kommune har gjort eit svært imponerande arbeid med sine høyringssvar og møtt dei utfordringane som har lege i saka på ein offensiv og god måte. Sogn og Fjordane Næringsråd forventar at Klima- og miljødepartementet følgjer opp Sjøfartsdirektoratet si klare tilråding. Vi ber også om at det kjem ei rask stadfesting og endeleg avgjerd slik at planlegginga av cruisetrafikken dei komande åra kan halde fram for fullt.
Arve Tokvam, styreleiar i Aurland Næringsråd
– Dette gir grunn til optimisme. Dersom forslaget blir vedteke, så betyr det at Aurland Hamnevesen kan bygge landstraumanlegg i Flåm. Det betyr også at det er grunnlag for å realisere den innovative energihub-løysinga som er utvikla for Flåm, som lokale aktørar har delteke aktivt i. Ei realisering av den løysinga vil kunne bety stor reduksjon i klimagassutslepp både på sjø og land. Så dette er ei løysing som gir reiselivsmiljøet i Flåm moglegheit til å vere i førarsetet på berekraftig reisemålsutvikling, samstundes som det tek vare på lokal verdiskaping. Det er fortsatt ein del ting som ikkje er avklart med det nye regelverket, mellom anna for Bergensbåten, som er viktig for Flåm. No skal dette gjennom politisk handsaming før det blir endeleg vedteke. Vi må ha tillit til at politikarane lyttar til den tydlege tilrådinga frå Sjøfartsdirektoratet.
Ove Trellevik (H), stortingsrepresentant
– Dette vitnar om at Kystverket har lytta til høyringsinnspela, men dette er på ingen måte tilfredsstillande i forhold til Stortingets vedtak. Stortinget har vore tydeleg på at verdsarvfjordane skal sikrast som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026, mellom anna ved at staten sikrar etablering av landstraum i Flåm. Her er regjeringa langt frå å innfri Stortinget sitt vedtak. Sjøfartsdirektoratet peikar på biogass som ei løysing fram til 2035, men Menon har i si vurdering vist at biogass berre flyttar cruisetrafikken ut av verdsarvfjordane og til andre norske fjordar utan tilsvarande krav. Og at dette gir negative konsekvensar for verdiskapinga, sysselsetjinga og busetjinga knytt til destinasjonane Flåm og Geiranger. I Aurland er 70 prosent av næringslivet knytt til reiseliv og derfor er det nødvendig at tiltaka som blir føreslåtte sikrar verdsarvfjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026. Stortinget har peika på at landstraum er eit slik tiltak som kan bidra til å sikra anløp, og i budsjettinnstillinga kritiserer Høgre regjeringa for manglande oppfølging av Stortingets vedtak på dette området.
Sivert Bakk, dagleg leiar i Flåm Utvikling
– Me er glade for at Sjøfartsdirektoratet har tatt våre høyringsutspel i betraktning i si faglege anbefaling, og at dei også baserer sitt framlegg på EU sitt regelverk om klimagassutslepp. Me opplever næringsliv og Aurland Kommune som samstemte i at eitt regelverk som famnar breiare enn kun verdsarvfjordane ville gitt større klimaeffekt totalt sett. Samtidig vil dette legga til rette for ei større satsing på miljøtiltak lokalt med ein grøn energihub både til vanns og på land med landstraum til cruise som utløysande faktor.
Einar Arve Nordang (H), ordførar i Stranda
– Dette er svært positivt. Det er svært få skip som går på berre biogass, etter det eg kjenner til er det berre 17 stykk og ingen av dei er i Europa. Dersom dette forslaget står seg, vil det opna for at langt fleire skip kan gjesta regionen.
Tor Mikkel Tokvam, hamnesjef i Aurland
– Dersom denne tilrådinga vert vedteke, er konsekvensen at Flåm varetek tilstrekkeleg cruisetrafikk til at landstraum for cruise kan realiserast, og at vi kan byrje arbeidet med å realisera prosjekta som skal til for at vi blir ein energihub for reiselivet i framtida.
– Vi har no motteke tilrådinga frå Sjøfartsdirektoratet om korleis dette kan gjerast, og vil setja oss grundig inn i forslaget, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Han legg til:
– Det er viktig for oss å ha ein god prosess, og dialog med ramma partar.
– Nå står det berre éin ting att: Nå må regjeringa følgje opp tilrådinga frå Sjøfartsdirektoratet, og seie ja til denne, seier Høgre-representant Olve Grotle frå Sogn og Fjordane.
Aurland-ordførar Kjell Bjørgum presiserer at konflikten ikkje er over, og at det enno er ein veg att å gå.
– Det er framleis ting her som ikkje er bra, samstundes som det hastar veldig å få avklart 2026. Eg har difor beda statsråden om eit møte i saka, og håpar det kan lata seg gjennomføra så fort som råd.
Miljøkrav til cruisenæringa
Ekspander/minimer faktaboks
Berre Spania, Italia, Hellas og Frankrike har større utslepp frå cruiseskip enn Noreg.
Ifølge ein studie frå den europeiske organisasjonen Transport & Environment (T & E) er utsleppa av helseskadelege svoveldioksid frå cruisetrafikken fem gonger høgare enn frå all anna skipstrafikk langs norskekysten.
Ifølge Vestlandsforsking bidrog bortfallet av cruiseskip på Vestlandet i fjor til at det vart sleppt ut 60.000 tonn mindre CO₂. Det svarar til det årlege utsleppet frå 26.000 biler.
I 2018 vedtok Stortinget at cruiseskip må vere heilt utsleppsfrie før dei får segla i norske verdsarvfjordar frå 2026.
I februar i 2019 vart 12 norske cruisekommunar samde om 14 miljøkrav til cruisereiarlaga.
Frå 1. mars 2019 har det vore eit krav i verdsarvfjordane at skip må bruke drivstoff med maksimalt 0,1 prosent svovelinnhald.
Hurtigrutens Roald Amundsen var det første cruiseskipet som kunne segle heilelektrisk, i 45–60 minutt. Sidan har fleire andre cruiseskip fått batteripakker, men det er langt att før flåten nærmare seg utsleppsmåla.
Tre hovudmål går att i det nye cruiseregimet:
Cruiseskipa må tilfredsstille nye utsleppskrav.
Cruiseanløpa må fordelast betre for å unngå trengsel.
Noreg må få passasjerar og reiarlag til å legge att meir pengar.
Då pandemien stoppa all cruisetrafikk til Noreg, hadde Noreg nesten ein million cruiseturistar årleg. Dei la att nærmare 3 milliardar kroner.
– Om biogass skulle vere det einaste lovlege drivstoffet for cruiseskip i verdsarvfjordane, så ville det vore ein katastrofe for turistnæringa. No ser det ut til at staten vil leggje seg på same lina som EU, og det er bra, seier Stranda-ordførar Einar Arve Nordang (H).