Grønt lys for havvind – folk flest får milliardregning, frykter opposisjonen

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er situasjonen vi står i nå en påminnelse om, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Han la fram satsingen i Oslo i dag.

Men regjeringen sier nei til en hybridkabel nå og går i første omgang for en såkalt radial løsning.

Det betyr at kraften fra feltet Sørlige Nordsjø II skal føres til det norske fastlandet og ikke til strømkunder i andre europeiske land.

En samlet havvindnæring har vært tydelig på at det er kun et system med åpning for eksport som vil sikre utbygging i industriell skala, uten behov for offentlig støtte. En kabel kun til det norske fastlandet, vil kreve nettopp slik støtte.

Det betyr at regningen havner hos norske strømkunder, frykter opposisjonen.

– Subsidiesluk

Høyres Nikolai Astrup mener aktørene som nå skal bygge ut på Sørlige Nordsjø II, vil måtte gjøre det med stor usikkerhet om hvilke vilkår som gjelder – om og eventuelt når hybridkabler blir en realitet.

– For å kompensere for dette må utbyggingen subsidieres av skattebetalerne, sier han.

Prosjektet blir dyrere og mindre lønnsomt, ifølge Venstres Ola Elvestuen.

– For vanlige folk betyr dette at vi får produsert mindre kraft for en høyere regning, sier han.

Fremskrittspartiets Frank Sve understreker at partiet er positivt til utvikling av ny energi, men er sterkt kritisk til regjeringens plan.

– Dette ligner mer på et massivt subsidiesluk gjennom ulønnsom utbygging av flytende havvind, der norske skattebetalere sitter igjen med milliardregning og betydelig risiko, sier han.

MDGs Rasmus Hansson sier havvind kan skaffe Norge billig strøm, men at det da må være lønnsomt.

– Det regjeringen legger frem i dag krever subsidier. Det kan umulig tjene norske strømkunder eller næringsliv at regjeringen vil bygge ut havvind som ikke er lønnsom.

Støre: – Støtte må til

Også bransjen og næringslivet er skeptisk til regjeringens modell og peker på at bare et system med muligheter for eksport, vil være lønnsomt.

NHO hadde håpet på en tydeligere ambisjon på hybridkabler, forklarer NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– En samlet havvind-næring har vært tydelig på at det kun er et hybridnett som vil sikre utbygging i industriell skala, uten behov for offentlig støtte, sier han.

Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass er «overrasket over at regjeringen ikke har valgt å lytte til industrien».

– Støre, går det an å gjennomføre dette uten å komme med statlige subsidier?

– Jeg tror det må et statlig støtteelement for å få dette til, og det har vi sagt i plattformen. Der skal staten stille opp. Hvordan vi fordeler disse kostnadene det vil avhenge av auksjonsmodellen. Jeg må si veldig tydelig: dette er et vinn-vinn-vinn.

En hybridkabel åpner altså for at kraft eksporteres, i tillegg til å føres til det norske fastlandet. Men Sp har gått sterkt mot mer eksport av strøm.

– Når vi nå skal bygge ut havvind, vil vi ikke legge til rette for nye mellomlandskabler som øker eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Støre anslår at de første vindmøllene til havs vil komme på siste halvdel av 2020-tallet.

Det blir også lagt opp til at auksjon skal være hovedmodell for tildeling av areal til havs.

Eksport skal utredes

Selv om kraften i første omgang skal føres til land, legges ikke spørsmålet om eksport bort.

Det skal utredes nærmere av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Statnett.

For mens første fase av prosjektet Sørlige nordsjø II skal føres til fastlandet, vil regjeringen i den andre fasen ta stilling til hvordan utbyggingen skal kobles til nettet.

– Utredningen skal også se på konsekvensene for kraftsystemet av ulike nettløsninger for vindkraft til havs med koblingen både til Norge og/eller utlandet, ifølge OED.

– Det er i tilfelle der det ikke er lagt til rette for nye mellomlandsforbindelser som øker eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge, heter det.

– Er det en åpning for hybridkabler på sikt, Vedum?

– Nei, dette er prosjektet skal gå fra en kabel fra prosjektet, til fastlandet i Norge. Det samme gjelder Utsira nord settes det i gang en utredning på et framtidig nordsjønett, som er litt lenger fram i tid, for det er mye større havområder, sier han.

– Det er en utredning for å se hva muligheter ligger der. Dette prosjektet, som vi nå tar stilling til, det er en kabel fra de store havvindmøllene til fastlandet.

460.000 husstander

Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt. Det svarer til forbruket til 460.000 husstander.

Det innebærer, etter det NRK forstår, at resten av Sørlige Nordsjø II på 1500 megawatt eventuelt kan bygges ut senere og knyttes til et nettverk med muligheter for eksport.

– Dette er utvilsomt en redusert satsing, sier bransjeorganisasjonen Norweas leder Åslaug Haga.

Hun savner full utbygging på Sørlige Norsjø II og mer konkrete planer for Utsira nord.

Regjeringen mener derimot utbygging av havvind fremskyndes sammenlignet med den avgåtte Solberg-regjeringens planer.

Olje- og energidepartementet sender i dag på høring forslag til inndeling i utlysningsområde for både Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

Ved Utsira Utsira nord snakk om flytende havvind, mens vindmøller i Sørlige Norsjø II vil være bunnfaste.

Vi skal satse offensivt på grønn energi, og utbygging av Utsira nord og Sørlige Nordsjø II vil bidra til å skaffe nødvendig og etterspurt kraft, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Feltene vil kunne lyses ut høsten 2022.