Hopp til innhold

Skrogvask bidrar til spredning av havnespy og miljøgifter i havet: Disse tror de har løsningen

Levende organismer som fester seg på skip har blitt et kjempeproblem. Nå kan en «støvsuger» bli løsningen.

Tor Mikal Østervold og Håkon Haugli står og smiler foran et stort gult skip.

Tor Mikal Østervold, daglig leder i Ecosubsea, og Håkon Haugli, leder i Innovasjon Norge, var fredag på plass på festningskaien i Bergen for å vaske skipsbunner. Østervold holder en kombinasjon av blåskjell, tang, tare og havnespy som de har sugd opp fra et skip.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Vask av bunnen på skip, eller skroget, har lenge vært et hodebry for skipsfartsnæringen.

Ved tradisjonell skrogvask slippes nemlig alt som vaskes av, direkte ut i sjøen.

Det vil si at gifter, tungmetall og mikroplast fra skrogmalingen havner i vannet.

Skipene tar dessuten med seg potensielt skadelige fremmende arter og sprer dem videre. Disse artene kan komme fra vann fra hele verden. Et eksempel på dette er den fremmede arten havnespy.

Nå tror Austevoll-selskapet Ecosubsea at de har funnet løsningen:

De har skapt en ny form for skrogvask.

Vi ser at omtrent 80 prosent av nye introduserte arter omkring i verden, blir introdusert gjennom marin begroing på skip. Det koster verdenssamfunnet mer enn 400 milliarder dollar hvert år fordi det ødelegger for lokal fauna, sier daglig leder i Ecosubsea, Tor Mikal Østervold.

Dette har grodd på bunnen av et skip

Denne ruren har grodd på undersiden av et skip.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

Marin begroing er betegnelsen på kalk, gress og slam som vokser på bunnen av et skip. Det har blitt et økende problem.

– Det er kjempeviktig at vi bytter ut forurensende løsninger med løsninger som er bærekraftig og samler opp for eksempel havnespy i stedet for å slippe det ut i havneområdet, fortsetter han.

Kan spare millioner tonn CO

Ecosubseas variant er som en støvsuger, som bokstavelig talt suger begroingen av skipene.

Slammet blir samlet opp i en beholder på land, og det blir deretter sendt til biogassproduksjon.

På denne måten slippes ikke avfallet ut i sjøen igjen, og faren for å spre ukjente arter er betydelig redusert.

En annen problematikk med marin begroing er at det fører til store utslipp.

Med en gang du putter et skip i vann, begynner du å få marin begroing. Det øker friksjonen på et skip i vann, og betyr at man må bruke mer olje for å opprettholde ønsket fart. Det betyr også, som en direkte konsekvens, at skipene må slippe ut mye mer CO₂, sier Østervold.

Shipping står for 3 prosent av globale utslipp i dag. Austevoll-selskapet mener at en mer effektiv håndtering av begroingen kan redusere disse utslippene med 10 prosent.

Dette tilsvarer 100 millioner tonn CO₂. Ecosubsea mener at de alene kan bidra til en årlig sparing på 10 millioner tonn.

Får inntil 20 millioner

Totalt koster prosjektet rundt 150 millioner kroner.

Nå får selskapet et tilskudd på inntil 20 millioner kroner fra Innovasjon Norge til utvikling av den nye typen skrogvask.

Tor Mikal Østervold og Håkon Haugli står med gule vester og viser fram slam fra skip.

Ecosubsea en av få selskaper som har lisens til å utøve sine tjenester i en rekke europeiske havner som krever at begroingen samles opp på land. I dag leverer de tjenester til Nord-Europa, Storbritannia og Norge.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

Vi bidrar med så lite vi kan, men så mye som er nødvendig for å utløse prosjektet. Vi har vurdert det til at disse 20 millionene faktisk vil sørge for at selskapet kommer ut i markedene globalt og lykkes.

Det sier Håkon Haugli, leder i Innovasjon Norge. Han begrunner pengestøtten med at det vil være gode muligheter for eksportinntekter, å skape arbeidsplasser på Austevoll og at det i tillegg reduserer risikoen for skader på naturen.

Det er fantastisk gøy at denne bedriften utvikler noe som det virkelig er et stort marked for i hele verden.