Innfører drastiske tiltak for å stoppe havnespy: Her blir det «skrubbeforbud»

– Jeg synes det er ganske skremmende, egentlig.

Det sier forsker hos Havforskningsinstituttet, Vivian Husa, om den økende forekomsten av fremmedarten havnespy (også kjent som japansk sjøpung).

– I Haugesund havn er alle kaifrontene helt dekket med det. Det vokser over tare og alt mulig. Det er nesten ikke igjen bergvegger der, fordi det er dekket av havnespy, sier hun.

Den invaderende arten oppdages nå stadig på nye steder. Forrige uke ble den for første gang oppdaget i Bergen og nord for Sognefjorden.

Dette er del av større kartlegging som nå har blitt gjennomført langs kysten fra svenskegrensa og helt opp til Trondheimsfjorden.

Arten ble for første gang oppdaget i Norge utenfor Stavanger i 2020.

Havnene går sammen

Pestarten er imidlertid kommet for å bli, selv om den er erklært uønsket i Norge.

Og den er utrolig vanskelig å fjerne.

Måten den sprer seg på er via skipstrafikk.

Bergen og Oslo havner har nylig innført egne retningslinjer for å begrense spredningen av havnespy.

– Ingen skip får lov til å vaske skroget sitt i Bergen havn. Før var det vanlig at skipene ble skrubbet, og da falt alt til bunnen. Dét er en garantert oppskrift for spredning, sier miljøleder i Bergen havn Even Husby.

Og det samme gjelder Oslo. Skrogvask kan kun gjennomføres i havnene dersom vaskesystemet sørger for full oppsamling av avfallet.

Husby ønsker nå nasjonale retningslinjer for å begrense havnespyets utbredelse.

– Vi har stort fokus på denne typen problemstilling her i Bergen havn, men det er ikke nødvendigvis slik i alle havner, sier han.

Husby peker derfor på at en felles tilnærming for alle havner, ville vært et mye bedre utgangspunkt for arbeidet med å bekjempe havnespyet.

– Det går an å begrense spredningen ved å holde båten rein og bunnsmørt, sier forsker Husa.

– Jobber med et nasjonalt regelverk

Sjøfartsdirektoratet sier at de nå jobber med et nasjonalt regelverk for håndtering av begroing på skip.

– I dag finnes det kun internasjonale retningslinjer for dette, men vi håper at et nasjonalt, bindende regelverk kan være klart i løpet av inneværende år, sier kommunikasjonsrådgiver i direktoratet, Marit Nilsen.

Hun viser også til at de allerede har en veileder som de oppfordrer næringsfartøy og eiere av fritidsbåt å følge.

– At Bergen havn velger å fokusere på problemet med havnespy synes vi er bra, og det er viktig at det gjøres tiltak slik at det ikke sprer seg ytterligere, sier hun.

– Vi vil også minne om aktsomhetsplikten innebærer at en er ansvarlig for aktiviteter i områder med havnespy, og at en har en plikt til å begrense risikoen for spredning, sier Nilsen.

Hvordan man kan begrense havnespy og begroing diskuteres denne uken av flaggstatene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens underkomité. Komiteen ser på hvordan man kan unngå forurensing.

– Dette er på den internasjonale agendaen, sier hun.

Skal kartlegge hele Bergen

Bergen kommune skal nå kartlegge hele Bergen for havnespy i løpet av sommeren.

Husa og hennes forskningsteam vil i tiden fremover sjekke flere havner på Vestlandet.

– Blant på Eldøyane på Stord, i Florø og Måløy, sier hun.

Men hvorfor er arten så farlig?

Havnespy danner kolonier som dreper alt av liv på havbunnen under seg, og fortrenger alle andre arter. Den formerer seg utrolig raskt, og kan 11-doble kolonier i løpet av to uker.

Miljødirektoratet opplyser at artsutbredelsen kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder.

Det forskes nå på flere mulige måter man kan bli kvitt arten på.