Nytt middel settes inn i kampen mot uønsket art på havbunnen

I laboratoriet har brent kalk virket som bare det. En dødelighet på 98 prosent gir håp i kampen mot havnespyet.

– Det virket jo veldig bra i laben, så jeg har stor tro på at det vil fungere i de små kvadratene som vi skal behandle her, sier Husa.

Hun har samlet et lag med fagfolk fra ulike etater og dykkere på Garpaskjærskaien på Risøy i Haugesund. Her går rutebåten til Utsira, og cruisehavnen ligger like ved.

På bergveggen under havoverflaten og på havbunnen ligger et teppe av havnespy.

Arten har kvelt annet liv, og fortrengt andre arter. Havnespy er uønsket i Norge, og første forekomst ble funnet i Stavanger våren 2020.

– Vi håper og har troen på at den brente kalken kan være et virkemiddel mot denne fremmedarten, som vi ikke ønsker i Norge, sier seniorrådgiver Egil Postmyr i Miljødirektoratet.

Vil etse vekk havnespyet

Brent kalk har tidligere blitt brukt mot kråkeboller i Finnmark, og resultatene ga Husa inspirasjon til å teste middelet mot havnespy.

– Den brente kalken utvikler varme, pH-verdien stiger og vil reagere med dyret sånn at havnespyet etses vekk, forklarer Husa.

To dykkerteam er hentet inn for å hjelpe Havforskningsinstituttet med å kalke bergveggen og havbunnen.

Det ene teamet fester bolter i bergveggen, slik at det andre teamet kan feste matter med kalk i inntil havnepungen.

I tillegg strøs kalken på markerte steder på havbunnen slik at en kan se effekten der hvor kalken tas i bruk.

– Kalkpartiklene blir liggende i flere dager, kanskje uker, på havbunnen, men på bergveggen går ikke dette. Derfor har vi laget disse mattene som skal henge i 24 timer, sier Husa.

Japansk import som sprer seg i storbyene

Havnespy kalles også «japansk sjøpung». Arten hører naturlig til i Japan, og har funnet seg til rette i Stavanger, Haugesund og Bergen.

Sjøpungen har trolig blitt spredd som en blindpassasjer som følge av internasjonal skipstrafikk.

– Forholdene i Japan er ikke så ulike fra her. Fremmede arter har ikke noen naturlige fiender, og dessverre ser det ikke ut til at noen har lyst til å spise det opp. Og da brer det seg i litt for stor grad, sier Postmyr i Miljødirektoratet.

Havnespy tåler temperaturer mellom to minusgrader og 24 plussgrader.

Dermed har den potensial til å spre seg langs hele norskekysten. Og akkurat nå setter Miljødirektoratet sin lit til kjemisk våpen fra forsker Husa.

– Det er ikke noen alternativer, slik vi ser det, til en kjemisk behandling, sier Postmyr.